Lukket møte: Dekan Leif Holst Jensen og rektor Hansen holdt streng kontroll på møtet, og ba all presse forlate lokalet. På et tidspunkt forsøkte de å kaste ut en tidligere Westerdalsstudent som hadde engasjert seg i hva skolepengene sine var gått til. Foto: Odin Drønen
Lukket møte: Dekan Leif Holst Jensen og rektor Hansen holdt streng kontroll på møtet, og ba all presse forlate lokalet. På et tidspunkt forsøkte de å kaste ut en tidligere Westerdalsstudent som hadde engasjert seg i hva skolepengene sine var gått til. Foto: Odin Drønen

Studentene raser på Westerdals

Stemningen var amper da ledelsen på Westerdals skulle forklare hvordan 100 millioner i skolepenger og statsstøtte var hentet ut av skolen. Studentenes krav om svar får bred støtte.

– Hvor er penga?

En frustrert student brøler spørsmålet fra bakerst i auditoriet på Westerdals’ campus Vulkan, og belønnes med applaus fra medelevene. Det er stappfullt, svett og varmt i det lille lokalet der hundrevis av studenter har presset seg inn for å få svar fra ledelsen.

– Her er det åpenbart noe muffens. 100 millioner er tatt som utbytte på bekostning av studentene, blir det sagt fra salen.

– Jeg forstår frustrasjonen deres. Fremstillingen til DN er ikke usann, men kraftig forenklet. Vi ønsker derfor å ha full åpenhet med dere studenter. Derfor har vi invitert til dette møtet, svarer rektor Bjørn Jarle Hanssen.

Lovlig?

Det er en fersk reportasje i Dagens Næringsliv (DN) som tvang rektor til å stå skolerett foran sine elever på tirsdag. Avisens sak viser hvordan enorme summer er forsvunnet fra privathøyskolen Westerdals etter at den fusjonerte med to andre skoler i samme konsern, og ble til Westerdals ACT (se faktaboks).

Prosessen som gjorde dette mulig er ifølge DN: «så fantasifullt ulogisk at den knapt lar seg forklare.»

Resultatet er i alle tilfeller at skolenes egenkapital – 105 millioner som etter loven var utilgjengelig for eierne – gikk inn i selskapet ABN Utdanning. Her kan pengene brukes fritt i selskapets øvrige drift, eller tas ut som utbytte. Flere, inkludert tidligere kunnskapsminister Trond Giske (Ap) har stilt spørsmålstegn ved om loven er fulgt, overfor DN.

– Vi har hele tiden hatt full åpenhet i prosessen og er sikre på at vi ikke har brutt noen lov, sa rektor på møtet på tirsdag.

Passion for utdanning

Brødrene Nicolai og Peder Løvenskiold eier 25 prosent av ABN hver. Resten eier Gunnar Holsts Legat, en ideell stiftelse. Brødrene har siden 2001 tatt utbytte på 44 millioner kroner hver fra datterselskapet ABN Utdanning, ifølge DN. Det er dette selskapet som absorberte Westerdals egenkapital.

I 2012 kartla Universitas ABN Utdannings kompliserte struktur. På spørsmål om hvorfor deleier Nicolai Løvenskiold investerte i noe han ikke kunne ta utbytte fra, svarte han følgende:

– Utdanning er min «passion». Kommersielt finnes ikke dette interessant. Alle fokuserer bare på penger, men det finnes gode, gamle kapitalister som vil gjøre noe godt for samfunnet.

Nicolai Løvenskiold har ikke svart på om han står inne for denne påstanden i dag.

Kommunikasjonsdirektør i ABN, Trond Andresen, har imidlertid sendt en lang redegjørelse over de gode formålene den andre halvparten av ABN – Gunnar Holsts Legat – støtter.

Derfor, opplyser Andresen, har Nicolai Løvenskiold like stor tro på private aktørers plass i utdanning som i 2012.

Kommunikasjonsdirektøren konkluderer likevel:

– Han ville nok uttalt seg noe mindre spissformulert i dag enn den gang.

Forlanger svar: – Jeg sitter igjen med en avmaktsfølelse etter møtet, sier Iver Syverud Thorsen. Han vil komme til bunns i hvor de 105 millionene kom fra – og hva de gikk til. Foto: Patrick da Silva Sæther
Forlanger svar: – Jeg sitter igjen med en avmaktsfølelse etter møtet, sier Iver Syverud Thorsen. Han vil komme til bunns i hvor de 105 millionene kom fra – og hva de gikk til. Foto: Patrick da Silva Sæther

– Utmattende

En rekke studenter Universitas har snakket med lurte fremdeles etter møtet på hva som hadde hendt med pengene.

Rektor Bjørn Jarle Hansen har forståelse for det.

– Vårt hovedfokus er å gi studentene klare svar. Vi forstår at mange opplever dette som vanskelig å forstå. Vi vil derfor arrangere et nytt allmøte der vi får tid til å redegjøre ytterligere for dette, skriver han i en epost til Universitas.

Syverud Thorsen ser klart behovet for et slikt møte. Han går Tekst og skribent-utdanningen på Westerdals og etterlyser et svar noen uten økonomiutdanning har forutsetninger for å henge med på.

– Det virker som om ledelsen gjør det de kan, men at de er presset mellom studentene og eierne. ABN kaller DNs sak sensasjonsjournalistikk, men det er ufravikelig at 105 millioner er tatt ut av skolen, sier Thorsen til Universitas.

Han vil være forsiktig med å si noe sikkert før Kunnskapsdepartementet har kommet med sin utredelse, men ser på hele fusjonsprosessen som tvilsom. Han håper brødrene selv tar turen på neste møte.

– Det er uansett ikke ledelsen eller kommunikasjonsrådgiverne til ABN som har tatt ut pengene, det er Peder og Nicolai Løvenskiold, og de skylder oss et svar.

Krever granskning

Det er ikke bare studentene som reagerer kraftig på opplysningene som er kommet fram.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV), stortingsrepresentant og medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, er ikke nådig i sin dom over brødrene Løvenskiold:

– De har åpenbart et ekstremt kreativt forhold til loven. Her har vi et sjeldent godt eksempel på hvordan man kan karre til seg offentlige midler på en lyssky måte, sier Fylkesnes til Universitas.

Han sier at Kunnskapsdepartementet og statsråd Torbjørn Røe Isaksen nå må få tid til å svare på hva konsekvensene vil bli for eierne av Westerdals. Men han understreker at det må skje noe drastisk – og det innen rimelig tid.

Selv mener Fylkesnes at den private høyskolebransjen er moden for en oppstramming og at ideen om at private skal drive tjenester av denne typen – uten å kunne ta ut profitt – har vist seg ugjennomførbar.

– En fullstendig gjennomgang handler ikke bare om å få kontroll over hva pengene har gått til, men om å gjøre hele systemet mindre naivt. Nå har over 100 millioner kroner forsvunnet i private lommer gjennom halsbrekkende finansmanøvrer. Jeg tror ærlig talt ikke tilfellet Løvenskiold er unikt, sier Fylkesnes.