Kunnskapsdepartementet snur:

Vil endre klageordningen

Kunnskapsdepartementet mener klagetallene ved Universitetet i Oslo er alarmerende. Nå vil de gripe inn og gjøre sensorordningen mindre vilkårlig.

For to uker siden publiserte Universitas klagetallene fra UiO for det siste studieåret. Tallene viser at over halvparten av klagesensorene var uenige i karaktergivingen i førstegangssensuren. Tallene fra året før blind klagesensur ble innført avdekker store endringer i klageresultatene.

Året før den nye ordningen kom i stand, var det én av fire som fikk endret karakter etter at de klaget. Denne andelen er nå økt til én av to. Tidligere var det nesten ingen som fikk endret karakteren sin med mer enn én karakter. Det gjaldt kun én av hundre. Under blind klagesensur har det blitt nærmest dagligdags å gå opp eller ned minst to karakterer. Det gjelder nå én av ti.

Det var Kunnskapsdepartementet (KD) som sommeren 2014 påla alle utdanningsinstitusjonene i Norge å innføre blind klagesensur. Nå innrømmer KD at effekten av lovendringen ikke var etter intensjonen. Toril Johansson, ekspedisjonssjef i departementet, forteller at hun er misfornøyd med resultatene til den nye ordningen de selv innførte.

– En endring på minst to karakterer er et stort sprang, og bør ikke gjelde ti prosent av de som klager, sier hun.

KD vil endre systemet

Da Universitas snakket med KD for to uker siden la departementet ansvaret for å overvåke klagesensuren over på lærestedene. En ringerunde til de største institusjonene i landet viser derimot at flere av universitetene og høyskolene ikke følger opp resultatene av blind klagesensur.

Les også: Erfarne professorer: - Blind klagesensur er vilkårlig

Høgskolen i Oslo og Akershus fører ikke engang statistikk over hvor mange karakterer klagesensuren skiller seg fra den opprinnelige karakteren. Statistikken til Universitetet i Tromsø er så full av rapporteringsfeil at den i praksis er ubrukelig. Begge institusjonene forteller til Universitas at de ikke bruker klagetallene i kvalitetssikringen av klagesensursystemet.

Ved UiO og NTNU er det opp til hvert enkelt fakultet om de ønsker å bruke klagetallene til forbedring av sensursystemet. Det ligger ingen føringer fra sentralt hold, noe som betyr at praksisen er ulik fra fakultet til fakultet.

De færreste av landets ti største institusjoner kan gi en god forklaring på hvordan de benytter seg av klagekarakterene til å sikre kvaliteten i sensorordningen.

KD vil nå gripe inn for å endre systemet de påla institusjonene å innføre for et drøyt år siden. Johansson i KD forteller at departementet må se på mulige politiske tiltak for å gjøre systemet mindre vilkårlig enn det er i dag.

– Vi ser nå på om det er noe vi kan gjøre for at forskjellene i karaktersetting kan bli mindre, forklarer hun.

Ville ikke ha blind sensur

Ragnhild Hennum, prorektor ved UiO, mener det er vanskeligere å kvalitetssikre klagesystemet etter at ordningen med blind sensur ble innført.

– Den gamle ordningen der vi fulgte forvaltningslovens regler for klagebehandling, ga klagesensoren et bedre beslutningsgrunnlag. Dette var en av grunnene til at UiO ønsket å beholde den gamle ordningen, forteller hun.

Debatten om blind sensur har rast ved universitetet det siste året, og flere professorer og sensorer er sterkt kritiske til blind klagesensur.

NOKUT vil kontakte lærestedene

Tilsynsdirektør Øystein Lund i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) forteller Universitas at de vil gripe inn dersom de store karaktersprikene fortsetter. NOKUT vil nå også vurdere i hvilken grad blind klagesensur fører til bedre kvalitet i karaktergivningen.

Første skritt blir å kontakte lærestedene, og Lund håper på en god dialog som vil føre til endringer.

– Vi må ha tillit til institusjonene, samtidig som vi må føre kontroll, sier han.

Studentene taper

Året før innføringen av blind klagesensur fikk 90 prosent av klagerne ved UiO fikk en bedre karakter, blant de som fikk karakteren sin endret. Det siste studieåret har denne prosentandelen sunket til to av tre. I tillegg er det langt flere som får en dårligere karakter med den blinde sensuren. Studentene taper altså på blind klagesensur, og risikoen ved å klage har økt.

Det var Norsk studentorganisasjon (NSO) som kjempet igjennom ordningen. Til tross for at den er i studentenes disfavør, holder leder Therese Eia Lerøen i NSO på sitt.

– Det skal ikke være et mål i seg selv at studentene går opp i karakter. Målet må være å få en ny vurdering, sier hun.

Lerøen mener det er sensorveiledningene det er noe galt med.

– Institusjonene er nødt til å se på hvordan de driver med førstegangssensur og andregangssensur. En avvikling av blind sensur er ikke riktig løsning. Tydeligere sensorveiledninger er svaret, mener hun.

Den vilkårlige sensurens ansikt

I løpet av forrige studieår klaget jusstudenten Karl Kristian Kirchhoff på tre eksamenskarakterer. Første gang gikk han fra D til A. De to neste gangene fra D til B.

Selv om Kirchhoff er en av de som kan ha nytt svært godt av blind klagesensur, håper han at Kunnskapsdepartementet bruker Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) til å kvalitetssikre sensurordningene på de forskjellige lærestedene. Først da blir de rettferdig for alle, mener han.

Kirchhoff er ikke overrasket over tallene til Universitas (se hovedsak). Hver gang han har klaget på karakteren med det nye klagesystemet, har han gått opp mellom to og tre karakterer. I prinsippet synes han en blind klagesensurordning er god, men at de store karaktersprikene mellom første- og andregangssensur er uheldige.

– Det vi trenger er gode retningslinjer for sensorer. De må ha noen konkrete holdepunkter. Det erfaringene med blind sensur viser, er at sensorer vurderer oppgaver helt ulikt. Da blir det også sprik i karaktersettingen, sier han.

Kirchhoff er glad for å høre at Kunnskapsdepartementet vil se nærmere på hvordan man kan gjøre forskjellen i karaktersetting mindre. Han mener det viktige er at NOKUT undersøker kvaliteten på sensorenes retningslinjer ved de ulike utdanningsinstitusjoner, slik at man vet hva som forventes av studentene.

– Lærestedene lever på anseelse, så de vil nok være samarbeidsvillige, sier han.