Valgt av folket, straffes av universitetet
I høst ble student Cecilia Lindbåge Karlsen en av landets yngste folkevalgte. Universitetet skaper imidlertid skår i gleden.
– Jeg føler at jeg straffes for å være innvalgt i bystyret. Det skal tydeligvis ikke lønne seg å å ha et sånt verv mens man studerer, sier Cecilia Lindbåge Karlsen (19).
Hun har gått et semester på profesjon i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO), og ble i høst valgt inn i bystyret for Arbeiderpartiet i Sandnes. Foran henne ligger fire travle år med fulltidsstudier og oppgaver som folkevalgt. Men hun får ingen hjelp fra UiO til å få hverdagen til å gå opp.
Møter lite forståelse
På profesjonsstudiet i psykologi er det mye obligatorisk undervisning. Karlsen tok derfor kontakt med UiO for å få fritak fra undervisning når hun må møte i Sandnes.
– Som svar fikk jeg bare en e-post med informasjon om hvordan jeg kunne søke langtidspermisjon. Det hadde jeg ikke spurt om, og det har jeg heller ingen planer om å ta, sier hun.
Karlsen fikk også beskjed om at hun kunne ta kontakt med hver enkelt seminarleder om fritak fra obligatorisk undervisning. Instituttet kunne ikke love henne noe som helst.
– Jeg har forståelse for at det er mye undervisning jeg må gjennom for å bli psykolog, men det er ikke snakk om mye tilrettelegging for at det skal gå i orden. Det er synd at det skal være så vanskelig for studenter å være folkevalgt, sier Karlsen.
Fra 2008: Innsatte møter store hindre mot å ta høyere utdanning i norske fengsler Fanger hindres i å studere
Må ta ansvar
Problemet gjelder ikke bare Karlsen. Mens arbeidstakere har lovfestet rett til permisjon når de sitter i offentlige verv, finnes ingen tilsvarende ordning for studenter. Derfor er det opp til utdanningsinstitusjonene selv å vurdere om det skal tilrettelegges for dem.
Leder Therese Eia Lerøen i Norsk Studentorganisasjon sier at det trolig er flere studenter i by- og kommunestyrer som kan kjenne seg igjen i problemstillingen til Karlsen.
– Dersom institusjonene ikke legger til rette for at disse studentene kan ha offentlige verv, så er rettighetene for svake, sier hun.
Hun påpeker at måten det skal tilrettelegges på, vil variere fra studie til studie. Noen steder gis det for eksempel et visst antall dager med undervisningsfri til studenter med tillitsverv.
– Uansett hvordan det løses, så må fakultetene og instituttene gjøre det mulig for studentene å utøve sin demokratiske rett, sier hun.
Læringskravene viktigst
Det er Det samfunnsvitenskapelige fakultet som sitter med ansvaret for Karlsens sak.
– Generelt kan jeg si at det er studieprogrammenes og emnenes læringsmål som styrer i hvor stor grad fakultetet eller instituttet kan innfri tilrettelegging, sier studieleder ved fakultetet, Tone Vold-Sarnes.
Dersom et emne har obligatorisk aktivitet kan ikke studenter gis fritak fra undervisning. Ifølge Vold-Sarnes er dette fordi fakultetet må være sikre på at studenten har vært tilstede og dermed oppfyller de læringskravene som foreligger.
– Hva tenker du om at arbeidstakere har en lovfestet rett til permisjon, mens det ikke finnes noe liknende ordning for studenter?
– Det har jeg ingen kommentar til, sier Vold-Sarnes.
Optimistisk
Med sine snart 20 år er Cecilia Karlsen en av de yngste i bystyret i hjemkommunen. På landsbasis er hun også en del av en liten gruppe unge folkevalgte (se faktaboks).
– Som politiker har jeg en klar fordel av å være ung student. Jeg kan sette meg inn i unges og studenters situasjon, og vet hva som opptar dem. Gjennom studiene har jeg også fått et sterkt engasjement for psykisk helse, som jeg ønsker å sette dette på dagsorden, sier hun og legger til:
– Jeg er ei jente som får til det jeg vil, så jeg skal nok få dette til å gå også.
