Ambisiøs: I løpet av 2018 skal kildesorteringen ved UiO økes fra 32 prosent til 80 prosent. -Vi kaller det for UiOs største utenomfaglige gruppeoppgave noensinne, sier miljørådgiver og prosjektleder Jorulf B. Silde.
Ambisiøs: I løpet av 2018 skal kildesorteringen ved UiO økes fra 32 prosent til 80 prosent. -Vi kaller det for UiOs største utenomfaglige gruppeoppgave noensinne, sier miljørådgiver og prosjektleder Jorulf B. Silde.

Vil tredoble kildesorteringen

Neste uke går startskuddet for Universitetet i Oslos nye kildesorteringsprosjekt. I løpet av de neste årene skal systemet innføres på alle fakulteter.

– Målet vårt er at 80 prosent av avfallet skal kildesorteres ved utgangen av 2018. Nå ligger vi på 32 prosent, forteller Jorulf B. Silde, prosjektleder og miljørådgiver ved Universitetet i Oslo (UiO).

Først ut i UiOs kildesorteringsprosjekt er Det samfunnsvitenskapelige fakultet, men etter hvert skal samtlige avfallsbeholdere på hele universitetet byttes ut. Med den nye ordningen på plass håper Silde å tredoble kildesorteringen ved universitetet.

UiO har en lang vei å gå for å nå sine egne miljømål, skriver vår kommentator. UiO må inkludere studentene for å bli et grønt universitet

Omfattende prosjekt

Over 100 mennesker er involvert i håndteringen av avfallet ved UiO hver eneste dag. Med 35 000 studenter og ansatte understreker Silde at prosjektet blir meget omfattende.

– For å nå målet må både studenter, ansatte og besøkende endre atferd. Vi kaller dette for UiOs største utenomfaglige gruppeoppgave noensinne, sier han.

Avhengig av studentene

For å nå målsetningen er Silde avhengig av studentene. Derfor skal det gjennomføres en rekke kampanjer i tiden fremover for å øke bevisstheten rundt kildesortering.

– Studentene må med for å lykkes. Det er nå vi starter og mange har ikke hørt om dette ennå. Derfor skal vi ha flere kampanjer i tiden fremover. Likevel er det viktigste at det å kildesortere skal være selvforklarende og intuitivt, sier Silde.

I tillegg er han opptatt av at studentene tar kildesorteringen på alvor.

– For å oppnå målet må folk sortere grundig. Når man kaster en kaffekopp fra kantinen skal selvfølgelig plastlokket i plastavfallet. Koppen skal faktisk kastes i restavfall, selv om den består delvis av papp, forteller Silde.

Rektor Ole Petter Ottersen svarer på miljøkritikk. -Et internasjonalt universitet kan selvfølgelig ikke legge ned et forbud mot flyreiser

Lett å sortere

Arbeidet med å utvikle det nye systemet har pågått siden i vår med utprøving av nye avfallsbeholdere. Universitetet har også gjennomført såkalte plukkanalyser for å finne ut hva og hvor mye som kastes.

– Ut fra disse har vi utviklet et helt eget system for kildesortering. Med fargekoder skal vi gjøre det enkelt for studenter å kildesortere. Hvis man engasjerer seg litt er det veldig lett å kildesortere, sier Silde

Plukkanalysene viste imidlertid at sortering av plast kan bli utfordrende. I en av analysene fra prøveprosjektet var 10 prosent av plasten tilgriset med matavfall.

– Plastavfallet må behandles riktig for at det skal ha en verdi. Hvis det er rester av mat på plasten må man tørke av dette grundig før den legges i plastavfallet, sier han.