Verdens verste eksamensoppgave
Arkitektstudenten Nistha Joshi kunne forlatt Nepal etter jordskjelvet, men hun vil heller bruke det hun har lært til å gjenoppbygge landet sitt.
– Som arkitektstudent føler jeg et ekstra ansvar for det nepalske samfunnet, forteller Nistha Joshi Universitas.
Hun studerer ved Universitetet i Nepal. Etter jordskjelvkatastrofen i april har mediebildet vært preget av de omfattende menneskelige tapene, sulten og nøden i landet. I all elendigheten er det lett å glemme at det finnes en hverdag også i Nepal. Joshi forteller at studentlivet har vært alt annet en enkelt siden jordskjelvet.
– Det ble en svært stressende slutt på semesteret. Jordskjelvet førte til at vi måtte ferdigstille alt arbeidet lenge før fristen. Nå er nesten alle universitetsbyggene skadet, og mange må studere i hytter.
Å være opptatt med studier gjør at man glemmer jordskjelvet.
Nistha Joshi, arkitektstudent i Nepal
Flere av Joshis professorer ble skadet. Mange av vennene hennes mistet nære og kjære. Den unge nepalske jenta var selv livredd da jordskjelvet pågikk.
– Men jeg kunne ikke vise det, for da ville jeg skremme foreldrene og besteforeldrene mine.
Selv om de unnslapp fysiske skader, sliter de fleste nepalerne med store psykologiske traumer i ettertid av skjelvet.
– Jordskjelvet tok knekken på studieiveren til mange studenter. Det er helt forferdelig å takle alt stresset, i tillegg til studiene. Hver gang noe rører seg, stivner vi i sjokk. Vi frykter alltid at det skal komme etterskjelv når vi er på universitetet. Siden vi studenter er unge og sterke, får vi mye av ansvaret for å ta vare på familiene våre, forklarer hun.
Selv har hun tviholdt på studiene for å bearbeide katastrofen.
– Å være opptatt med studier gjør at man glemmer jordskjelvet. Av og til virker det uoverkommelig å skulle studere i disse tilstandene. Men vi vet at alt arbeidet vil lønne seg i framtiden.