Hjerneflukt fra Cuba:

SYMBOLTUNG FORTID: El Capitolio huset den cubanske regjeringen fram til slutten av den cubanske revolusjon. Kuriøst nok ble El Capitolio utformet av den USA-støttede diktatoren Gerardo Machado i 1926 for å gjenskape Capitol i Washington, USA – dog ørlite grann høyere. I dag er bygget hjem til det cubanske forskningsakademiet.

Studentene flykter fortsatt

Gjenåpningen av den amerikanske ambassaden markerer slutten på isfronten mellom lilleputten Cuba og supermakten USA. Men cubanske studenter tviler på at de har en bedre framtid i vente.

Publisert Sist oppdatert

CUBAS ISOLASJON

  • 1959: Den cubanske revolusjonen forverrer forholdet mellom USA og Cuba.
  • 1961-62: USA innfører en økonomisk og diplomatisk blokade mot Cuba.
  • 2009: Med Obama som president løste USA opp noen av restriksjonene mot landet.
  • 2014: Fortsatt rapporteres det hyppig om menneskerettighetsbrudd på Cuba.
  • Desember 2014: Det offentliggjøres at forholdet mellom USA og Cuba skal normaliseres.
  • 2015: Det første møtet mellom de to presidentene markeres.
  • 1. juli: Obama kunngjør at den amerikanske ambassaden skal åpnes igjen.
  • 14. august: Den amerikanske ambassaden åpnes på ny.

Da president Raul Castro tok Barack Obama i hånda i april, var det første gang siden 1961 to presidenter fra Cuba og USA møttes. Håndtrykket markerte starten på en opptining av isfronten som har ligget mellom landene siden den kalde krigen. Nå åpner den amerikanske ambassaden igjen på Cuba.

– Hele oppveksten ble vi fortalt at USA var fienden, og at amerikanerne var skyld i at vi cubanere var så fattige. Plutselig våknet vi opp en morgen, og USA og Cuba hadde blitt venner. Det var et stort sjokk for alle, sier 27 år gamle Pablo Emilio Gonzalez Vidal, tidligere student ved universitetet Cujae i Havana, Cuba.

Ser ikke håp

I desember i fjor forlot Vidal hjemlandet til fordel for Belgia. En hverdag med sporadiske vaske- og malejobber virket lysere enn framtiden på Cuba.

– Folk er lei av å leve under de samme kårene år etter år mens myndighetene lever som konger og dronninger.

Ambassadeåpning eller ei, Vidal ser ikke håp for unge i hjemlandet.

– Familie og venner forteller meg at situasjonen er helt lik som da jeg dro. Korrupsjon er så utbredt i det cubanske samfunnet at jeg tviler på at det vil være mulig å bygge livet sitt på ærlig og redelig vis.

Få krav, dårlig utdanning

Studenter tror heller ikke situasjonen deres vil bedres, ifølge Vidal. Utdanningskvaliteten er nemlig blant hovedårsakene til at mange cubanske studenter – i likhet med Vidal – reiser til andre land for å søke lykken. Lærerlønnen er så dårlig at mange lærere må slutte hvert år. De som fortsetter, klarer ikke fokusere på undervisningen fordi de tenker på hvordan de skal skaffe nok penger til mat på bordet. Ettersom så mange slutter, er kravene som stilles til lærerne svært lave.

– Læreren til søsteren min var 17 år, og hadde aldri fullført utdanningen sin, forteller Vidal.

– God nok

Presidenten av studentorganisasjonen La Federacion Estudiantil Universitaria (FEU), Randy Perdomo, tror i motsetning til Vidal at bedre relasjoner mellom Cuba og USA vil være positivt for cubanske studenter.

– Men jeg mener utdanningen på Cuba allerede er god nok, sier han.

Han håper flere unge vil velge å bli på Cuba framover. Imidlertid tror ikke Perdomo at normaliseringsprosessen vil ha store innvirkninger på studentlivet.

– På Cuba har utdanning vært gratis. Dette vil ikke endres. Reformer kan kanskje bidra til positive endringer på andre plan.

Noen forandringer har studentene i Cuba allerede merket seg. Det er blitt flere barer og utesteder, samt noen amerikanske kjeder.

– Folk viser glede over at Cuba skal delta mer internasjonale relasjoner, sier Perdomo.

Vanskelig å spå

Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ved Latin-Amerikastudier ved UiO, tror at regimet på Cuba ønsker å beholde så mye som mulig av den sentrale kontrollen, til tross for at de har bestemt seg for å åpne samarbeidet med USA.

– Jeg tror ikke cubanske myndigheter vil gi fra seg makten til andre. Derfor vil ikke de store konsekvensene av det nye samarbeidet synes foreløpig. Men jeg tror grepet rundt universitet og akademia vil bli litt mindre stramt, sier han.

Ennå er det vanskelig å spå hvordan situasjonen vil bli for cubanske studenter, men Marsteinstredet tror universiteter og akademia på Cuba vil fortsette å ha mest kontakt med andre latinamerikanske land. En tettere kommunikasjon og mer åpenhet mellom universitetene på Cuba og USA kan imidlertid åpne for nye perspektiver i det cubanske utdanningssystemet. Det vil bli mulig å forske både i og for USA.

– Men først og fremst vil nok amerikanske studenter ta turen til Cuba på utveksling, siden de har flere ressurser, sier Marsteinstredet.

Et nyetablert utvekslingsprogram for amerikanske studenter er Consortium for Advanced Studies Abroad Cuba, eller CASA Cuba. Bak programmet står prestisjeuniversitetet Johns Hopkins, sammen med seks andre institusjoner. CASA Cuba er den største amerikanske akademiske innsatsen på Cuba, og sannsynligvis ikke den siste. Privilegerte cubanske studenter vil også kunne dra til USA, og Vidal tror at flere utvekslingsmuligheter vil være bra for cubanere.

– De unge på Cuba har vokst opp helt isolert. De trenger å reise, de trenger å erfare og se nye ting. De bør også lære hvordan man skal respektere andres meninger, forklarer han.

Powered by Labrador CMS