Skuffet: En plakat med påskriften «wanker» viser denne studentens misnøye med Liberaldemokratenes leder, Nick Clegg. Foto: Matt Gibson/Flickr
Skuffet: En plakat med påskriften «wanker» viser denne studentens misnøye med Liberaldemokratenes leder, Nick Clegg. Foto: Matt Gibson/Flickr

Få studenter stemmer

I Storbritannia føler studentene seg oversett og sveket av politikerne. Når valget avvikles er det ventet at under halvparten av de unge vil bruke stemmeretten sin. På Aberystwyth University i Wales er studentene tilsynelatende mer engasjerte enn ellers i Storbritannia. Universitas tok en prat med fire tilfeldige studenter.

Britiske studenter utgjør til sammen en gruppe på over fem millioner mennesker, og dermed nesten ni prosent av befolkningen. Man skulle derfor tro de unge velgerne vil ha en avgjørende stemme når britene går til urnene 7. mai. Slik blir det imidlertid ikke.

Les også: Småpartienes forbannelse

Under forrige valg, i 2010, deltok bare 44 prosent av befolkningen mellom 18 og 24 år. Til sammenlikning deltok 65 prosent av jevnaldrende nordmenn under stortingsvalget i 2013. Storbritanniaekspert Øivind Bratberg ved Universitetet i Oslo mener politikerne har mislykkes med å imøtekomme britiske studenters krav.

– Distansen mellom studentenes hverdagsliv og den politiske eliten føles veldig stor. Studentene finner rett og slett ikke noen relevans i politikken, sier Bratberg.

Les også: London-studenter kjemper for gratis utdanning: Okkuperer prestisjetungt økonomiuniversitet

Eks-helt: Politiker Nick Clegg var studentenes mann i 2010. I år holder han taler på pub for å vinne de tilbake. Foto: The Liberal Democrats
Eks-helt: Politiker Nick Clegg var studentenes mann i 2010. I år holder han taler på pub for å vinne de tilbake. Foto: The Liberal Democrats

Ed Sanderson, politiker i The Liberal Democrats (Liberaldemokratene), er heller ikke særlig imponert over sine kolleger.

– Britiske politikere når ikke ut til studentene, og det er en skam. Å engasjere seg blir ansett som bortkastet tid blant våre unge velgere, forteller han.

Studenter i vippeposisjon

National Union of Students publiserte nylig en rapport som viser at 196 av landets representanter er valgt inn med mindre enn 10 prosent margin. I 191 av disse valgdistriktene er studentene en større del av velgermassen enn det som skal til for å endre resultatet. I samme rapport blir studentenes makt omtalt som «veldig stor». Det mener Bratberg er en pussig påstand.

– De eldre har en høyere valgdeltakelse og er en enda større gruppe. For de store partiene vil det være viktigst å vinne velgerne over 55 år, poengterer han.

Les også: Kritisk til å kneble ekstremistene

Hvorfor politikerne ikke gjør et hardere forsøk på å tilfredsstille begge målgruppene samtidig, er et spørsmål man kan stille seg. Men så enkelt er det ikke, mener Bratberg.

– Studenter er en pressgruppe i likhet med andre pressgrupper. Dersom deres saker skal få gjennomslag, går det på bekostning av andre, sier han.

Sveket av eget parti

Av politikerne Universitas har vært i kontakt med, opplever alle skolepenger som den mest engasjerende saken for britiske studenter. I dag betaler britiske studenter opptil 9000 pund (107 000 kroner) for å studere ett år i Storbritannia. Med en gjennomsnittlig studentinntekt på under halvparten av det vi har i Norge, kan det med andre ord være tøft å få endene til å møtes. I kampen mot skolepengene har Liberaldemokratene skilt seg ut som det viktigste partiet for studentene.

– Helt siden Labour Party (Arbeiderpartiet) begynte med skolepenger i 1998, har Liberaldemokratene vært studentenes parti, men sånn er det ikke lenger, sier Bratberg.

I 2010 gikk nemlig Liberaldemokratene til valg med et løfte om å fjerne skolepengene. Kravet ble hevdet å være ufravikelig. Partiet gjorde et brakvalg, og sammen med The Conservative and Unionist Party (Det konservative parti) gikk de inn i en koalisjonsregjering. Etter fem år i regjering har skolepengene nå økt fra omkring 3000 til 9000 pund.

Forstår studentfrustrasjonen

Ed Sanderson er Liberaldemokratenes kandidat i regionen Leeds East. Han har full forståelse for at de unge velgerne føler seg sveket.

«Mange studenter vil nok slite med å stole på oss etter disse årene i regjering, og du kan egentlig ikke klandre dem for det.»

Ed Sanderson, Liberaldemokratene

Fire i Wales

– Vi brøt løftet vårt. Mange studenter vil nok slite med å stole på oss etter disse årene i regjering, og du kan egentlig ikke klandre dem for det, sier han.

Les også: Norske studenter betaler mer for Storbritannia-studier: Krever likebehandling

For Sanderson er det likevel viktig å påpeke at hans parti i realiteten ikke hadde noe valg. Den sittende regjeringen er Storbritannias første koalisjonsregjering i fredstid, og den første siden 1922.

– Vi vant ikke valget, og koalisjonsregjeringer er en ny ting for oss. Vi ble derfor overkjørt av de konservative og nødt til å gi opp kampsaken vår, sier parlamentskandidaten.

Tillitsbrudd ødelegger

Skuffelsen over Liberaldemokratene øker selvfølgelig oppslutningen for de øvrige partiene, men mest av alt betyr den enda mindre politisk engasjement blant studentene. De dropper å stemme fordi de føler seg oversett. Politikerne nedprioriterer på sin side studentene fordi de ikke stemmer.

Kyle Thornton, Det konservative partiets kandidat i Glasgow South, sier seg enig i den påstanden. Han påpeker at han selv har besøkt mange universiteter og skoler i kampen om stemmene, men erkjenner at studenter er en vanskelig velgergruppe.

– Det kreves ekstra mye arbeid for å vinne de som i utgangspunktet ikke er så opptatt av politikk, mener han.

Les også: Dyr diskriminering

Politikerne er enige om at noe må gjøres for å vekke de unges interesse, og kaller den nåværende situasjonen for en skam. Sanderson og Liberaldemokratene ønsker blant annet å gi 16-åringer stemmerett.

– Studenter er desillusjonerte i politikken, og orker ikke å sette seg inn i den. Kanskje vil det hjelpe å engasjere dem på et tidligere tidspunkt, foreslår Sanderson.

Det har ikke lykkes Universitas å komme i kontakt med noen av Arbeiderpartiets kandidater. Partikontoret henviser til deres partiprogram, der de blant annet støtter forslaget om å gi 16-åringer stemmerett for å skape engasjement.

*

1. Skal du stemme ved parlamentsvalget?

2. Føler du at politikerne nedprioriterer studentene som velgergruppe?

3. Hvilken sak er viktigst for deg?

Andrew Gilbert (22), strategiske studier

1) Ja.

2) Nei, det føler jeg ikke.

3) Jeg er nødt til å nevne tre saker: utfordringer i forsvarspolitikken, internasjonal utvikling og bistand, samt nasjonale økonomiske utfordringer.

Lucy Trotter (22), antropologi

1) Ja.

2) Det har jeg ikke tenkt noe særlig på.

3) Å holde UKIP unna politikken. (United Kingdom Independence Party, kjent som et euroskeptisk, innvandringskritisk og populistisk parti på høyresiden, red. anm.).

Max Peth (19), historie

1) Ja.

2) De har pleid å gjøre det, men jeg er litt usikker på om de fortsatt gjør det.

3) Å unngå privatisering av NHS (National Health Service).

Susana Lampert (24), etterretning og strategiske studier

1) Ja.

2) Nei, det føler jeg ikke. Jeg synes pensjonistene blir prioritert lavere.

3) Jeg vil bevare NHS som en nasjonal tjeneste, og unngå private investeringer i helsetjenesten.