Enige: Stortingsrepresentant Anniken Hutifeldt (Ap) (t.v.) og leder av Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, Ingrid Rostad (t.h.), er enige om at Norge må si ja til et internasjonalt forbud mot atomvåpen.
Enige: Stortingsrepresentant Anniken Hutifeldt (Ap) (t.v.) og leder av Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, Ingrid Rostad (t.h.), er enige om at Norge må si ja til et internasjonalt forbud mot atomvåpen.

Vil avvæpne atommaktene

Stortinget vurderer om Norge endelig skal støtte et internasjonalt atomvåpenforbud. Tre studenter føler at deres engasjement er i ferd med å lønne seg.

Fremskritt: Studentene Ingrid Rostad (f.v.), Mina Moghadam og Tuva Widskjold har lenge kjempet for en verden fri for atomvåpen. Nå håper de at Norge blir et av de første landene som går inn for et internasjonalt forbud.
Fremskritt: Studentene Ingrid Rostad (f.v.), Mina Moghadam og Tuva Widskjold har lenge kjempet for en verden fri for atomvåpen. Nå håper de at Norge blir et av de første landene som går inn for et internasjonalt forbud.

– Da vi startet, tenkte vi at dette kommer til å ta lang tid. Vi trodde kanskje vi aldri kom til å få oppleve endringene selv, sier Mina Moghadam.

Hun studerer praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og er tidligere nestleder i Røde Kors Ungdom. I et seminarrom hvor sollyset på Blindern ikke slipper nok til, sørger hun, sammen med Ingrid Rostad og Tuva Widskjold, for at stemningen er god. Utenriksdebatten i Stortinget den siste uken har fylt studentene med optimisme.

Rostad studerer master i statsvitenskap og er leder i Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, mens samfunnsgeografistudenten Widskjold er nestleder i Changemaker. Når de ikke er studenter, kjemper de tre jentene for en verden fri for atomvåpen.

Store fremskritt

I forkant av atomvåpenuka har debatten om faren og konsekvensene av våpenet skutt fart i Norge, men for studentene startet det hele under den første atomvåpenkonferansen som ble holdt i Oslo i 2013. Konferansen ble arrangert av ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons). Siden har konferansen blitt arrangert i Nayarit i Mexico i 2014 og i Wien samme år.

Les også: Atomvåpen sikrer fred

Hele 120 land deltok i Oslo-konferansen, og for Moghadam var det som om folk for første gang fikk øynene opp for den virkelige faren ved atomvåpen.

– Endelig handlet atomvåpendebatten om humanitære konsekvenser, og ikke politikk og makt, sier hun.

Les også: Den nye norske modellen

Den siste dagen under konferansen ble spesielt minnerik for Moghadam. Mexico kom på banen og sa de ville arrangere den neste konferansen.

– Det var jubel i salen. Mexicos innlegg fikk så mye applaus at jeg trodde det aldri kom til å ta slutt. Da tenkte jeg at «nå har vi starta, og da skal vi ikke gi oss». Da vi kom ut av hotellet etter konferansen var det full jubel i gatene. Det ga meg håp, sier PPU-studenten.

Engasjement i Wien

Ingrid Rostad nikker bekreftende. Hun var også til stede under Oslo-konferansen, men i begynnelsen turte hun ikke å håpe på for mye. Når det likevel ble et løfte om en oppfølgningskonferanse, viste det seg at problemet ble tatt alvorlig. I 2014 var Rostad på plass i den tredje og hittil siste atomvåpenkonferansen, som ble holdt i Wien.

Den sikreste måten å sørge for at ingenting forandrer seg i verden er å ikke prøve»

Ingrid Rostad, leder i Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom

– Den sikreste måten å sørge for at ingenting forandrer seg i verden er å ikke prøve, sier hun.

Press på utenriksministeren

Det er ikke så rart at studentene er muntre og håpefulle. I den siste utenriksdebatten på Stortinget var atomvåpen et hett tema. Venstre, Sp og SV har fremmet et forslag om et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Til tross for at utenriksminister Børge Brende er skeptisk til at Norge blir første NATO-land som går inn for et slikt forbud, kan det bli Norges offisielle posisjon om Ap også går inn for forbudet.

Et internasjonalt atomvåpenforbud vil følge samme modell som mine- og klasevåpenkonvensjonen og innebærer et totalforbud mot bruk, kjøp, salg, produksjon og lagring av atomvåpen.

Det er ventet at en avgjørelse om Norges posisjon i atomvåpenspørsmålet, blir tatt etter påske. Blir forslaget vedtatt, vil Stortinget for en gang skyld overstyre regjeringen i utenrikspolitikken.

Vil ikke avskrives som naive

Widskjold minner om hvor sementert atomvåpendebatten var før Oslo-konferansen for bare to og et halvt år siden. Nå er det toppsak i Stortinget.

– Vi har sett en kjempeutvikling. At det virker å engasjere seg, er det ingen tvil om, sier Widskjold.

Hun deltok i ikkespredningskonferansen til FN i New York. FN fremsto for samfunnsgeografistudenten som en saktegående organisasjon preget av mange fine ord fra voksne menn i dress. Aller verst var det da hun ble fortalt av de litt eldre at hun var så «flott og flink som engasjerte seg».

– Det var et sikkert tegn på at vi ikke ble hørt, sier Widskjold og får lattermilde nikk fra Moghadam og Rostad.

De vil ikke ses på som unge og utopiske, men pragmatiske og pågående.

– Naivitet ville vært å tro at dette skjer over natten, sier Widskjold og legger til at dette blir både tidkrevende og vanskelig. Veien er lang fra studentorganisasjonene til NATO. Men man må ha et ideal, en visjon som er annerledes og bedre enn det som er nå.

Atomvåpenet tilhører fortiden

De tre studentene er lei av retorikken som blir brukt for å forsvare atomvåpenet.

Widskjold mener det er naivt å tro at et våpen som kan utslette jorda, kan gi mer sikkerhet. Og verken Moghadam eller Rostad kjøper ideen om at atomvåpen bidrar til maktbalanse.

– Isfront, maktbalanse og skremsel. Dette er retorikk som henger igjen fra den kalde krigen, sier Moghadam. For der hvor man under den kalde krigen brukte atomvåpenet til å skremme andre land unna, er den moderne fienden ikke-statlige terrorister.

– Alle atommaktene har blitt utsatt for terrorangrep allerede, sier Rostad og spør hvor mye atomvåpenet fungerte som en avskrekkingsmetode i disse tilfellene.

Verden ser til Norge

Norges posisjon er viktig for verdenspolitikken, mener studentene. Det var for eksempel etter et norsk initiativ at klasevåpenkonvensjonen ble stablet sammen og signert av 108 land.

– Hva Stortinget kommer frem til, vil sende et budskap til resten av verden, sier Widskjold.

Altfor lenge har atomvåpendebatten handlet om hvem som skal kvitte seg med den siste bomben. Jentene er glade for at det endelig snakkes om hvem som skal være den første til å gå inn for et forbud.

– Nå tror jeg kanskje vi lever den dagen det blir et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Og da kan jeg dø lykkelig, sier Moghadam med et bredt smil.