Ikke bekymra: Oslo-studentene Simen Flotvik Mathisen, Peter Rückstein Kval og Hilde Sagosen tar det rolig - de er ikke bekymra for drikkepresset i fadderuka.
Ikke bekymra: Oslo-studentene Simen Flotvik Mathisen, Peter Rückstein Kval og Hilde Sagosen tar det rolig - de er ikke bekymra for drikkepresset i fadderuka.

Én av tre føler drikkepress

Ny undersøkelse viser at én av tre studenter opplever press knyttet til alkohol i fadderuka.

– De fleste har nok følt på presset. Man drikker ikke nødvendigvis fordi det er så innmari godt, sier Peter Rückstein Kval, student ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han tar en kald pils på Det norske studentersamfunn sine lokaler på Chateau Neuf sammen med medstudentene Simen Flotvik Mathisen og Hilde Sagosen.

Les også: Når alkoholen tar overhånd

De er ikke noe særlig overasket over at 36 prosent av landets studenter opplever drikkepress i forbindelse med fadderuka. Tallet stammer fra Sentios spørreundersøkelse for Norsk studentorganisasjon (NSO) og Universitas.

Felles ansvar

NSO-leder, Anders Langset, mener det er problematisk at en så stor andel studenter opplever alkoholpress.

– Det skal vær trygt og godt å være student. Det skal ikke være slik at du kjenner på sterkt alkoholpress i studietida, sier Langset.

Les også: Får pungshotte-kritikk

Å hindre alkoholpress er et felles ansvar – ikke bare i fadderuka, men gjennom hele studieåret, mener han.

*Saken fortsetter under grafikken.

Ønsker alternative arenaer

NSO-leder Langset viser til at én av fire studenter mener det bør være flere alkoholfrie studenttilbud, ifølge tall fra Studentenes helse-og trivselsundersøkelse (SHOT).

– Vi må være flinkere til å finne arenaer som ikke legger opp til at man skal drikke alkohol, sier hun.

Les også: 34 BI-studenter anmeldt for falsk leg etter fadderfest

Sosialpsykolog Henrik Natvig ved UiO ser også positive sider ved alkohol.

«Det er fullt mulig å oppleve et drikkepress som også har positive sider ved seg.»

Henrik Natvig, professor i sosialpsykologi ved UiO

– Det er jo naturlig å anta at de som rapporterer et drikkepress, mener det er ubehagelig. Men det er fullt mulig å oppleve et drikkepress som også har positive sider ved seg. Ved å begrense sosial usikkerhet og engstelse, slik nye studenter kan erfare i en situasjon som fadderuka, sier Natvig.

– Døvt uten alkohol

Studentene på Chateu Neuf peker på at det er få arrangementer i fadderuka der det ikke er lagt opp til å drikke.

– Fadderuka reklamerer ikke med at det er en kjempestor fest. Men det er det jo, sier Kval.

– Kunne dere gått igjennom hele fadderuka uten å drikke?

– Det hadde sugd. Spesielt når alle andre er fulle og skal snakke til deg, sier Mathisen.

– Arrangementene uten alkohol er som regel ganske døve og kleine, legger Kval til.

Peker på kulturen

Han mener alkoholdrikking ofte knyttes til noe negativt.

– Men det er jo også en viktig del av vår sosiale kultur. Spørsmålet er om det nødvendigvis er en dårlig kultur, spør Kval.

Han mener alkoholen fungerer som et «sosialt glidemiddel», og at man i Norge drikker for å klare å snakke sammen.

– Alkohol er jo en god icebreaker i møte med nye mennesker, tilføyer Kval.

Kristine Vaadal har skrevet masteroppgave i sosiologi om alkoholatferd i fadderuka ved UiO. Hun mener alkohol kan fungere både inkluderende og ekskluderende.

– Mange opplever det som en positiv effekt, men også slitsomt når de av ulike årsaker ikke kan drikke og delta på den måten, sier hun.

Stigmatiserende

Man hørte alltid om dem som ikke drakk i fadderuka, forteller Mathisen.

– Jeg tror det er en del stigma knyttet til det. Hvis de ikke drikker og heller ikke er religiøse er det en del som stusser over det, men man spør jo ikke, sier han.

Mathisen tror også folk kan føle seg utelatt om de ikke drikker.

– Jeg tror jeg ville droppet å bli med på fadderuka hvis jeg ikke drakk selv, sier han.