Ikke tas for gitt: Matthew Del Grande, politikkstudent ved University of Cape Town (UCT) mener det er positivt UCT avskaffer rasekvoteringen fordi det ikke lengre kan tas for gitt at afrikanske søkere kommer fra dårlige forhold.
Ikke tas for gitt: Matthew Del Grande, politikkstudent ved University of Cape Town (UCT) mener det er positivt UCT avskaffer rasekvoteringen fordi det ikke lengre kan tas for gitt at afrikanske søkere kommer fra dårlige forhold.

Avskaffer rasekvotering

Prestisjeuniversitetet University of Cape Town (UCT) er det første universitetet i Sør-Afrika som avskaffer rasekvotering i opptakspolitikken.

«Å bedømme hvorvidt søkere plasserer seg i «riktig» rasekategori er noe UCT hverken vil eller kan gjøre». Det skriver Max Price, visedirektør ved University of Cape Town (UCT), på universitetets nettsider. Han mener rasekvotering ikke lenger er et effektivt redskap for å fange opp vanskeligstilte søkere.

– Den økende mengden privilegerte svarte søkere gjør at man må stille spørsmål om hvorvidt det er etisk rettferdig at disse kommer inn med lavere karaktersnitt enn sine hvite klassekamerater, skriver Price.

Fornærmende praksis

Beslutningen er et resultat av flere års intens diskusjon om hvilken rolle rase skal spille i Sør-Afrikas utdanningspolitikk.

– Det var på tide, sier politikkstudenten Matthew Del Grande. Han sitter på en benk foran den flotte universitetsbygningen til UCT, som ligger ved foten av Table Mountain. Grande har vokst opp i et Sør-Afrika fritt for apartheid. Likevel måtte han under søknadsprosessen til universitetet krysse av for hvilken rase han tilhører.

«Jeg kunne kategorisert meg som ’farget’, men jeg ville ikke»

Matthew Del Grande, student ved University of Cape Town

– Jeg kunne kategorisert meg som «farget», men jeg ville ikke.

Grande myser utover den travle universitetsplassen. Han fant opptaksprosessen litt fornærmende.

– UCT antok at jeg behøvde hjelp til å komme inn, kun fordi jeg ikke er hvit.

Støtter eliten

Sør-Afrikas universiteter har kvoter for «uprivilegerte» søkere, der rase lenge har vært en avgjørende faktor. Resultatet er at de hvite søkerne gjerne trenger bedre karakterer for å komme inn. Dagens kvoteringspolitikk er en del av en bredere nasjonal strategi for å utjevne den systematiske sosioøkonomiske ulikheten som ble skapt under apartheidpolitikken.

– Rasekvoteringen var lenge nødvendig for å øke svarte og fargedes muligheter for høyere utdanning, sier Grande, som mener ordningen har bidratt til en positiv utvikling. Likevel mener han den er problematisk i lengden.

På tross av at svarte utgjør 80 prosent av befolkningen, var det kun 9 prosent svarte studenter i Sør-Afrika ved avskaffelsen av apartheid. I dag er andelen steget til 81 prosent.

– Rasefokuset videreføres og kvoteringen fører nå til at privilegerte afrikanske studenter tar opp studieplassene til de uprivilegerte. Dagens Sør-Afrika er i større grad preget av ulikhet basert på klasse fremfor rase, og noen søkere plasserer seg i feil kategori for å få utbytte av rasekvoteringen.

Stakk blyant i håret

Apartheidstatens kontroversielle metode for å klassifisere en person som svart gikk ut på å stikke en blyant i håret på vedkommende. Dersom blyanten holdt seg oppe av seg selv, ble personen identifisert som afrikansk. Metoden ble skrinlagt i 1994, og siden den gang har det ikke eksistert noen lovfestet metode for å klassifisere mennesker etter rase i Sør-Afrika. Dette skaper problemer for universitetene, som må be studentene om selv å klassifisere seg i en rasekategori for å identifisere de «uprivilegerte» søkerne.

Skritt tilbake

Luntu Sokutu tar master i industriell sosiologi og er medlem i studentgruppen «The Progressive Youth Alliance», som vil beholde rasekvoteringen på UCT. Å fjerne kvoteringen vil påvirke den positive utviklingen den har skapt, sier Sokutu, som kategoriserte seg selv som svart da han søkte studieplass.

– Er du afrikansk i dagens Sør-Afrika er du fortsatt mest sannsynlig vanskeligstilt. Jeg tror UCT avskaffer rasepolitikken for å blidgjøre universitetets finansieringskilder som hovedsakelig er hvite, og som ønsker å sikre at studietilbudet for hvite studenter blir ivaretatt, sier Sokutu.

Fortidens urett

I 20 år har Sør-Afrikas regjering jobbet for å skape en nasjon fri for etnifisering. At det er langt til målstreken, er det ingen tvil om. Det har vist seg å være vanskeligere enn man skulle tro å viske bort fortidens urett.

– Det ligger nærmest instinktivt for sørafrikanere å bruke rase og etnisitet for å identifisere seg selv. I Kva-Zulu Natal, der jeg kommer fra, identifiserer mange seg hovedsakelig som zulu eller afrikaans fremfor sørafrikansk, sier Grande. Til tross for den dystre fortiden er mye stolthet knyttet til Sør-Afrikas etniske mangfold, mener han.

Om resten av landets universiteter vil følge etter UCT og avskaffe rasekvoteringen, vil tiden vise.

– Men det er et skritt i riktig retning for et mer enhetlig Sør-Afrika, sier Grande og tusler tilbake til lesesalen.universitas@universitas.no