Støtter: – Det er bra at kunnskap som er relevant for studiet får økt betydning, sier studie- og læringsmiljøansvarlig Runar Bjørkvik Mæland i Studentparlamentet ved UiO. Foto: Nicolay Woldsdal
Støtter: – Det er bra at kunnskap som er relevant for studiet får økt betydning, sier studie- og læringsmiljøansvarlig Runar Bjørkvik Mæland i Studentparlamentet ved UiO. Foto: Nicolay Woldsdal

Vil ha strengere norsk-krav

UiO mener studenter ved helseutdanningene har så dårlige norskferdigheter at det kan gå utover pasientsikkerheten.

Høyere krav: – Vi har ønsket oss dette lenge, men det er først nå det er politisk vilje til å endre dette, sier Solveig Kristensen, dekan på fakultetet for Naturvitenskap og matematikk. Foto: Hans Dalane-Hval
Høyere krav: – Vi har ønsket oss dette lenge, men det er først nå det er politisk vilje til å endre dette, sier Solveig Kristensen, dekan på fakultetet for Naturvitenskap og matematikk. Foto: Hans Dalane-Hval

Nå ønsker de fem helsefagutdanningene ved Universitetet i Oslo (UiO) at studentene skal ha minst karakteren 4 i norskfaget fra videregående for å kunne studere.

– En stor andel av studentene på farmasi og de andre helsefagutdanningene behersker norskfaget så dårlig at vi mener det på sikt kan skape fare for pasientsikkerheten, sier Solveig Kristensen, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet (MN).

– Dårlig kommunikasjon

Kristensens fakultet har ansvaret for farmasiutdanningen. De øvrige fagene som ønsker strengere norskkrav er profesjonsstudiet i medisin, bachelorstudiet i tannpleie og de femårige masterutdanningene i klinisk ernæring og odontologi.

Kristensen forteller at fagansvarlige har gitt klare tilbakemeldinger om at mange av studentene skriver så dårlig norsk at det går ut over kommunikasjonen, både med andre studenter og pasienter.

– Det går også ut også ut over skriftlige innleveringer og eksamen, sier Kristensen.

De nye kravene vil innføres i en prøveperiode på tre år, dersom fakultetene får det som de ønsker.

Strengere mattekrav

Det er regjeringen som har åpnet opp for slike prøveordninger. Tidligere har høyskoler og universiteter måttet samordne endringer i karakterkrav.

Nå ønsker regjeringen å gjøre det enklere for utdanningsinstitusjonene å prøve ut egne opptakskrav i prøveprosjekter.

MN vil også benytte muligheten til å teste ut å strengere krav overfor matematikkstudentene. Mens studentene i dag må ha gjennomført faget «Matematikk R1«, vil de i prøveperioden også ha krav om bestått i «Matematikk R2«.

– Det er et problem at for mange av studentene kan for lite når de begynner. I dag krever vi R1, men studiet bygger på kunnskap fra R2. Da er det ærligere ovenfor studentene om kravet heves, sier Kristensen.

Fra 2018

Fakultetet har gjort undersøkelser som viser at studenter som har R2 fra videregående skole klarer seg langt bedre på studiet. Kristensen mener endring av opptakskrav helt klart vil heve andelen som klarer å fullføre studiet.

Det har også blitt diskutert hvorvidt ulike studieprogram skulle sette minimumskrav til karakterer i fagene de krever, slik sivilingeniørstudiet på NTNU har. Forslaget ble nedstemt.

– Det er studentenes prestasjoner hos oss, ikke tidligere karakterer som betyr noe, så lenge de kommer inn på vanlig konkurransegrunnlag, sier Kristensen.

Likere forutsetninger

Studie- og læringsmiljøansvarlig Runar Bjørkvik Mæland ved Studentparlamentet ved UiO støtter bruk av spesielle krav.

– Det vil sikre at studentene har likere forutsetninger når de starter på studiet. Det er også bra at kunnskap som er relevant for studiet, får økt betydning, og at det ikke bare er totalsnitt og tilleggspoeng som skal telle, sier han.

Mæland mener likevel det kan bli rotete å orientere seg om mange studier får ulike spesielle opptakskrav.

– Derfor har vi satt som krav at informasjonen må være tydelig, sier han.

Fakultetene ønsker å starte det treårige prøveprosjektet i 2018, slik at elevene ved de videregående skolene er kjent med kravene god tid i forveien.

UiOs styre tar neste uke stilling til om prøveprosjektene skal gjennomføres.