Trangt: Kaia Marie Rosseland mener studenter bør få muligheten til å slippe økonomiske bekymringer mens de studerer. Arkivfoto: Dorthe Karlsen
Trangt: Kaia Marie Rosseland mener studenter bør få muligheten til å slippe økonomiske bekymringer mens de studerer. Arkivfoto: Dorthe Karlsen

Rosseland: – Studenter er en utsatt gruppe

– Tallene fra undersøkelsen føyer seg inn i en lang rekke forskningsresultater som viser at studenter er mer utsatte enn resten av befolkningen, sier Kristian Kise Haugland i Mental Helse Ungdom.

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) 2014 avslører i dag at dobbelt så mange studenter opplever alvorlige psykiske plager som resten av befolkningen i samme aldersgruppe. Det tilsvarer én av fem studenter.

Les også: Hver femte norske student opplever alvorlige psykiske plager

Kaia Marie Rosseland, leder av Velferdstinget i Oslo og Akershus, mener tallene bør tas på alvor.

– Er dette et alvorlig problem?

– Ja, absolutt. Studenter er en utsatt gruppe som trenger gode rammer rundt seg for å kunne yte sitt beste i en stressende hverdag.

Økonomien viktig

Rosseland mener det er viktig å tilby forebyggende tjenester i samskipnadene og i helsetjenesten, samtidig som det legges til rette for at studentene skal ha gode levevilkår.

– Det er også viktig at studentene får en tryggere og bedre økonomi, slik at man slipper de unødvendige bekymringene som er knyttet til dette. Tidligere har det blitt påvist en sammenheng mellom svak økonomi og dårlig psykisk helse, sier Rosseland.

Les også: Studentkrav koster 1,9 milliarder

Hun forteller at Velferdstinget har med i sitt arbeidsprogram å satse på helheten av både psykiske og fysiske forhold i studiehverdagen.

Studenter spesielt utsatt

Kristian Kise Haugland, assisterende generalsekretær i Mental Helse Ungdom, mener studenter er en utsatt gruppe.

– Resultatene fra undersøkelsen føyer seg inn i en lang rekke forskningsresultater som viser at studenter er mer sårbare og utsatt enn resten av befolkningen, sier Haugland.

Han tror det er essensielt å legge til rette for et godt sosialt miljø tidlig i studieløpet.

– Under fadderuka får man muligheten til å danne nettverk og knytte vennskapsbånd med andre som er i samme situasjon som en selv. Videre i studieløpet blir det ofte overlatt til en selv å styre studieprogresjonen, og da kan det være godt å ha noen å støtte seg på, sier han.

Les også: Ikke fornøyde med Høies helsesvar

Haugland tror kombinasjonen av trang økonomi, prestasjonspress og sosialt press til å være med på det som skjer bidrar til at mange studenter føler at de ikke strekker til, og ønsker seg flere timer i døgnet for å kunne prestere på alle nivåer.

– Samskipnadene spiller en viktig rolle

Han tror studentsamskipnadene spiller en viktig rolle i forebyggingen av dårlig psykisk helse.

– Det kan være lettere å benytte seg av helsetilbudet gjennom studentsamskipnadene enn av helsetilbudet ellers i kommunen. Samskipnadene tilbyr også en rekke ulike kurs, blant annet i stressmestring, som alle studenter burde kaste seg etter, sier Haugland.

Utover dette vil han råde studenter til å ha et bevisst forhold til mestringsfølelse, og spesielt studiemestring.

– Det kan være vanskelig å oppdage og innrømme for seg selv at man har psykiske problemer. Føler man seg nedfor over lengre tid bør man ta kontakt med helsetilbudet på studiestedet, avslutter Haugland.