Ikke for alle: Thor Henrik Rusdal, Vigdis Dahle Svanholm og Glenn Jacobsen mener Krigsskolen krever en god dose egenvilje, og fraråder å søke bare fordi man vil ha lønn under utdanningen.
Ikke for alle: Thor Henrik Rusdal, Vigdis Dahle Svanholm og Glenn Jacobsen mener Krigsskolen krever en god dose egenvilje, og fraråder å søke bare fordi man vil ha lønn under utdanningen.

Får 330 000 kroner i året for å studere

Ved krigsskolen får studentene lønn mens de tar bachelorgrad. – Du får deg et sjokk hvis du begynner bare for å få lønn, sier kadett Thor Henrik Rusdal.

Thor Henrik Rusdal, Glenn Jacobsen og Vigdis Dahle Svanholm har alle valgt å ta utdanning i Forsvaret. De er godt i gang med andre året på linjen «Bachelor i militære studier – ledelse og landmakt», på Krigsskolen på Veitvet.

– Alt ligger til rette for at vi kan konsentrere oss fullt og helt om studiet. Vi kan bruke mye tid på det, og vi har dyktige instruktører som legger til rette for at du skal gjøre det bra som student, sier Svanholm.

Les også: Studentkrav koster 1,9 milliarder

Rusdal trekker fram oppfølgingen som et eksempel på kontrast mellom sivil utdanning og utdanning i Forsvaret.

– Det er vanskeligere å forsvinne her, sammenliknet med å være én i massen av studenter ved universiteter og høgskoler. Du finner nok ingen skippertaksstudenter på Krigsskolen, sier Rusdal.

Jobbgaranti

Når kadettene er ferdige med bachelorgraden fortsetter de å få lønn for strevet. Studentene er nemlig garantert jobb i Forsvaret.

– Det er et hardt løp, men du er garantert yrkeserfaring og du har noe å gå til når du er ferdig. Ved andre utdanninger kan du ende opp som arbeidsløs etter å ha jobbet hardt på skolen i mange år, sier Jacobsen, som også vurderte å søke inntak på Politihøgskolen.

Som ferdig utdannet blir kadettene utplassert, og får ikke bestemme selv hvor de havner. Dersom kadettene vil unngå å bli plassert på det de spøkefullt kaller «et sted Gud for lengst har glemt, der Djevelen for lengst har overtatt», kan de velge å bli sivil. Da har de ingen jobbgaranti.

Får 330 000 i årslønn

Eivind Byre, kaptein ved Forsvarets mediesenter, sier Forsvaret tilbyr utdanning med lønn først og fremst for å dekke et behov.

– Den kunnskapen studentene tilegner seg under utdanningen, er kunnskap som vil være til stor nytte for Forsvaret senere. Derfor tilbys det lønn til studentene, og de binder seg da til noen års plikttjeneste når de er ferdige med utdanningen, forklarer Byre.

Les også: Sentralbanksjefen bekymret for unges gjeld

Plikttjenesten er en praksisperiode som varer like lenge som utdannelsen, og lønnen settes ut fra gradsnivå.

– Det vanligste er sersjantlønn, som ligger på 300. 000 i året i grunnlønn. Ved treårig krigsskole har du normalt lønn som fenrik. Dette utgjør omtrent 330.000 kroner i året, de årene man går på skolen, sier Byre.

Kan lukke dører

Alexander Didriksen, karriereveileder i Ung Info, mener det er både fordeler og ulemper med å velge utdanning som gir lønn underveis.

– I tillegg til at studentene får lønn og sitter igjen med mindre studielån er de som regel sikret jobb, og de får spesialisert kompetanse som er ettertraktet i arbeidslivet, sier Didriksen.

Les også: Vil ha bachelor i etterretning

Men studentene må også tenke på at de kan stenge noen dører når de velger en utdanning med lønn, advarer Didriksen.

– Ulempene er at du binder deg en bedrift over lengre tid, og at enkelte av utdanningene gir såpass smal kompetanse at du ikke er kvalifisert til noe særlig annet enn akkurat det du utdanner seg til, sier han.

– Viktig å tenke seg om

Didriksen vil råde potensielle søkere til å tenke seg godt om før de velger betalt utdanning.

– Studentene vil kanskje kunne få et bedre arbeidsliv om de velger en utdanning de liker, selv om de da sitter igjen med lån. Det er individuelt hva som skal veie tyngst, men studenter bør tenke på at de skal vie en stor del av livet sitt til jobben, sier Didriksen.

Ikke for pyser

De tre kadettene er alle enige om at de har valgt en god utdanning, men mener likevel at den ikke passer for alle.

– Hvis du søker Krigsskolen bare fordi du vil ha lønn under utdanningen får du deg nok et sjokk, sier Rusdal.

De to andre kadettene er enige og forteller at de under opptaket møtte flere søkere som kun var der fordi utdanningen er lønnet.

– Heldigvis innså de i løpet av opptaksrundene at det ikke holder, forteller Svanholm, som mener utdanningen er tøff, både fysisk og psykisk.

Store krav

I tillegg til å ha gått befalsskolen før de begynner utdanningen, må kadettene være personlig egnet og vise motivasjon for gjennomføring.

– Det holder ikke bare å ha gode karakterer hvis du vil inn på Krigsskolen. Først og fremst må du være sterk i hode og kropp.

Jacobsen tror ikke utdanning i Forsvaret kan sammenliknes med studier som juss og medisin.

– Det er jo faktisk snakk om kanskje å lede soldater ut i krig. Det krever nok en litt annen motivasjon enn de tradisjonelle, teoritunge studiene. Du må fikse både den akademiske delen og du må ha visse lederegenskaper, sier Jacobsen.