Krangler om seigmenn

Produsenten av de søte seigmennene er sur på UiO. Ifølge Orkla er seigmenn en merkevare som ikke kan føres opp i Universitetets ordbok som et vanlig substantiv.

I bokmålsordboka som Universitetet i Oslo (UiO) og Språkrådet gir ut, blir seigmann beskrevet som «seigt slikkeri formet som en mann«. Dette har fått Orkla, som eier Laban Seigmenn-produsenten Nidar, til å reagere.

De har via sin advokat sendt et brev til Institutt for lingvistikk og nordiske studier (ILN) ved UiO, og bedt om at seigmenn enten fjernes fra ordboka eller at det spesifiseres at det er et registrert varemerke.

– Det er viktig for oss å beskytte merkevarene våre, skriver kommunikasjonsrådgiver i Orkla Marthe Schomacker i en e-post til Universitas.

Orkla viser til Varemerkeloven § 11 (se faktaboks) og skriver at «I dette tilfellet er Seigmenn® navnet på en viss type gélefigurer fra Nidar og ikke betegnelsen på noen andre produkter eller betegnelse på en produktkategori«.

Brevet ble sendt til ILN 30. januar i år. Instituttleder Kristian Emil Kristoffersen opplyser at brevet ble oversendt til Språkrådet, som er medeiere i Bokmåls- og Nynorskordboka, og at de nå har overtatt saken.

Høna og egget

Seksjonssjef for språkrøkt og språkrådgivning i Språkrådet, Daniel Ims, forteller at de ennå ikke har tatt stilling til hva de skal gjøre i denne konkrete saken.

– Generelt i ordbøkene vi og UiO er sammen om, er det noen få varemerker som har blitt fellesnavn, for eksempel sukett, sier han.

Opprinnelsen som varemerke markeres ved at de skriver for eksempel «(av sukker; varemerke)«. Dette kunne også vært en mulig løsning i seigmannsaken.

Men da måtte Seigmenn ha blitt tatt i bruk som varemerke før det ble en språklig fellesbetegnelse på en type godteri. Ut i fra det Språkrådet så langt har funnet ut, er det motsatte tilfellet.

– En finner blant annet at seigmenn er brukt i romaner fra 30-tallet, altså før det ble et varemerke på 60-tallet (se faktaboks), forteller Ims.

En fjær i hatten

Åse Wetås er prosjektleder for Norsk Ordbok 2014, en ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftspråket, som ILN redigerer. Hun forteller at de har hatt med seigmann siden 2011. Bokmåls- og Nynorskordboka har hatt med ordet helt siden 1986.

Seigmenn er langt fra det første produktnavnet som har funnet veien inn i ordbøkene, men det er sjelden produsentene gjør noe med det.

Produkter som er vellykket, som termos, har en tendens til også å bli en fellesbetegnelse.

Åse Wetås, prosjektleder for Norsk Ordbok 2014

– Vi ser at produkter som er vellykket, som termos, har en tendens til også å bli en fellesbetegnelse, i tillegg til varemerkebetegnelsen, sier hun.

Wetås mener at det er mulig for produsenter å tenke at det at deres varemerker blir fellesbetegnelser er en fjær i hatten, siden det betyr at produktet har vært en suksess.

Redde for å miste kontrollen

Orkla er ikke uenige i den vurderingen, og forteller at de er stolte over at et av deres varemerker har fått en så sterk posisjon.

– Likevel er det en fare for at vi mister merkebeskyttelsen dersom det tillates at det blir en del av dagligtalen og ikke følges opp av oss som varemerkeinnehaver. Det ønsker vi å unngå, skriver Schomacker.

Hun understreker at UiO som ordbokleverandør bør følge Varemerkeloven.

– Vi ønsker ikke å tillate at merkevaren vår utvannes, og det er derfor vi har tatt opp denne saken med UiO, skriver hun.