Advarer mot falske vitnemål

– Når vi anmelder personer med falske vitnemål, dreier det seg enten om forfalskede dokumenter eller dokumenter fra såkalte diploma mills. Mange anmeldelser har resultert i domfellelse, sier Stig Arne Skjerven, avdelingsdirektør i NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, se faktaboks).

En av NOKUTs oppgaver er å godkjenne utenlandsk utdanning, og ved vitnemålsjuks kan de anmelde til politiet. Dette skjedde ved seks anledninger i fjor.

Universitetet i Oslo (UiO) melder også om seks anmeldelser i 2013. Andre institusjoner har også gått til anmeldelse, men varsler om mørketall (se sidesak).

Frykter konsekvenser

Skjerven frykter at farlige situasjoner kan oppstå fordi arbeidssøkere ikke har de kvalifikasjonene de hevder å ha.

– En kan for eksempel ha en ingeniør som ikke har nok kompetanse, noe som kan få dramatiske konsekvenser for samfunnet.

Han mener det er sløsing med offentlige ressurser hvis en med falske dokumenter kommer inn på et norsk universitet.

– Vedkommende vil da få oppholdstillatelse og komme foran ærlige søkere i køen. Utdanningskorrupsjon er et betydelig problem i samfunnet. Derfor har vi et såpass viktig samfunnsansvar gjennom å verifisere og sikre kompetanse, sier Skjerven.

Vitnemålsmøller

American World University (AWU) er et av de store bløffeuniversitetene hvor du kan kjøpe deg et vitnemål.

– De har vært såpass frekke at de har åpnet et kontor i Palestina, slik at de hevder å ha campus. Du kan kjøpe dokumenter for lite eller ingen akademisk innsats. De tjener store penger på å selge verdiløse dokumenter, sier Rolf Lofstad, seniorrådgiver i NOKUT.

Han har tjue års erfaring med å godkjenne utenlandske utdanningsdokumenter, og AWU har vært en gjenganger blant søknadene han har behandlet.

– En av dem som ble domfelt hadde faktisk en verifisert bachelorgrad fra Egypt, og så kom han med en master- og doktorgrad fra AWU i tillegg, sier han.

– Få sjekker

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) gjorde en undersøkelse av 2500 norske arbeidsplasser i 2013. Den viste at 24 prosent av private bedrifter og 48 prosent av offentlige virksomheter gjennomfører en ekthetskontroll av vitnemål.

– I tillegg kan det være store mørketall. De som kontrollerer, avdekker noen, men hvor mange som faktisk forfalsker er vanskelig å vite, fordi det er så få som sjekker, sier Arne Røed Simonsen, seniorrådgiver i NSR.

Per i dag må private bedrifter og offentlige virksomheter ta direkte kontakt med lærestedene for å få sjekket om vitnemål er ekte.

– Vi var med å starte prosessen som etter hvert skal føre til en vitnemålsbank (se undersak), sier Simonsen.

Internasjonalisering

Hans Erling Stausland er daglig leder i Semac, et firma som gjennomfører bakgrunnssjekk av arbeidssøkere til norske bedrifter. Han mener internasjonaliseringen av utdanning har ført til at flere jukser.

– At mange reiser rundt i hele verden for å studere, gjør det vanskeligere for arbeidsgivere å sjekke opp søkere. Det etableres egne firmaer der det sitter mennesker som tar imot henvendelser og bekrefter vitnemål, sier han.

I 2012 ble 21,9 prosent av finalekandidatene som ble kontrollert av Semac ikke ansatt, og i fjor lå tallet på 15 prosent. Stausland regner at rundt 30-40 prosent av deres bakgrunnssjekker ender opp med mindre alvorlige anmerkninger. Han tror insentivene øker for å pynte på søknader i arbeidslivet.

Trente øyne

UiO melder at de benytter flere ulike innfallsvinkler og metoder for å avdekke falske dokumenter, men setter først og fremst sin lit til saksbehandlerne.

– Vår erfaring er at et godt trenet øye kan fange opp veldig mye, sier Monica Bakken, studiedirektør ved UiO.

Universitetet har laget en nettside rettet mot studenter og søkere som forklarer hva falske dokumenter er, og hvilke konsekvenser de får.

Skjerven i NOKUT tror de store universitetene som blant annet UiO klarer å avdekke falske dokumenter, men at kompetansen varierer mer blant de små institusjonene.

Ved Handelshøyskolen BI har de innført verifisering av originaldokumenter på et utplukk av studentene som starter hos dem. I ordinær opptaksbehandling i 2013 fant man to tilfeller av forfalskede søknadspapirer.

– BI ser svært alvorlig på forfalskninger, og alle mistanker om forfalskninger blir politianmeldt. I likhet med andre aktører i sektoren mener vi at det er mørketall med tanke på forfalskede vitnemål, sier Marianne Schei, direktør for studieavdelingen.

Hos Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim er de også klare på at mørketallene er der, men understreker at det er vanskelig å vite hvor stort problemet er.

– Opptakskontoret avdekker noen få saker med mistanke om falsk dokumentasjon hvert år, sier Knut Veium, seksjonssjef for studieavdelingen på NTNU.

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) kaller det en «umulighet» å ha like god oversikt over nordmenn som utlendinger, og sier at saksbehandlerne særlig er på vakt for diploma mills. Høyskolen har gått til politianmeldelse av tre slike saker de siste tre årene.

– Det skjer relativt ofte at vi stusser over detaljer ved dokumentasjonen. De fleste slike saker er knyttet til utenlandsk utdanningsdokumentasjon, sier Camilla Sønstabø Thorkildsen, seksjonssjef for opptak og veiledning ved HiOA.

Universitetet i Bergen (UiB) hadde i 2012 fire tilfeller av forfalskede vitnemål i det internasjonale masteropptaket, og seks i fjor.

– Vi har spesielle utfordringer knyttet til søkere fra Kamerun og Nigeria. I tillegg er det vanskelig å få verifisert dokumentasjon fra Irak og Iran, sier Christen Soleim, studiedirektør ved UiB.