«Vanvittig sløseri med studentenes penger»

Norsk studentorganisasjon (NSO) finansieres hovedsakelig gjennom studentenes semesteravgifter. I år har studentenes største interesseorganisasjon blant annet kjempet for elleve måneders studiestøtte, uten at de har fått gjennomslag. For å føre kampen for studentene har organisasjonen et budsjett på 18 millioner kroner.

7,5 av disse millionene går til organisasjonskostnader og konferanser – som blant annet omfatter reiser, landsmøter, konferanser, hotell og flybilletter.

Tidligere studentpolitiker Egil Heinert, mener pengebruken er altfor stor.

– Jeg anbefaler NSO å bruke mindre penger på hotellovernattinger til seg selv, og heller gi resten av pengene til SAIH (Studentens og akademikernes internasjonale hjelpefond), sier Heinert til Universitas.

– Overflod

Heinert har tidligere vært styreleder i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), og satt for fem år siden i landsstyret til Norsk studentunion (NSU). NSU ble i 2010 slått sammen med Studentenes landsforbund til NSO.

Heinert var med på å utarbeide det første budsjettet til NSO, og da var pengebruken langt mer fornuftig, hevder han.

– Den gang ble budsjettet basert på måtehold, dette er overflod. Samme jobben som gjøres i dag kunne enkelt vært gjort for halvparten av pengene. Det framstår som et vanvittig sløseri med studentenes penger, sier Heinert.

Omfattende kritikk

Heinerts uttalelser kommer på toppen av en rekke kritiske utspill mot pengebruken i NSO de siste årene. I 2012 gikk organisasjonen med 2,7 millioner kroner i overskudd. Daværende studentparlamentsleder ved UiO, Stian Skaalbones tok til orde for å redusere kontingenten til NSO.

– 2,7 millioner i overskudd er alt for mye. Det vitner om at man har alt for store inntekter i forhold til utgifter, sa Skaalbones til Universitas.

Etter NSOs landsmøte i vår var kritikken aller hardest fra Bergen. Arbeidsutvalget til Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen innstilte på å melde seg ut av NSO, på grunn av høye lønnskostnader, løssluppen bruk av frynsegoder og kostbare konferanser. Eksternansvarlig for Kjernestyret ved Norges Handelshøyskole (NHH), Trygve Lehne, var heller ikke nådig.

– At det spises tre-retters middager, leies flotte hoteller og brukes over 800.000 kroner på landsstyremøter gir ikke et godt bilde utad til studentene, sa han til studentavisen Inside.

I dag er det ikke lenger aktuelt for bergensstudentene å melde seg ut av organisasjonen.

Vaser og vindjakker

NSO bruker også 90 000 kroner på profilering – innkjøp av diverse effekter med NSO-logo.

– Jeg må innrømme at jeg synes trillekofferter, vaser og vindjakker med NSO-logoen på, er sløseri, sier Gabrielle Legrand Gjerdset, leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo.

Hun påpeker at profilering ikke utgjør de store summene i det helhetlige budsjettet, men mener at hver krone i budsjettet skal brukes slik at det kommer studentene til gode.

– NSO er en stor organisasjon, og den har derfor høye utgifter. Men det er viktig å ha et kritisk blikk. Å bruke penger på kofferter med logo, uansett hvor liten andel av budsjettet dette utgjør, er ikke med på å øke studentvelferden, og er unødvendig pengebruk, sier Gjerdset.

– Brukes fornuftig

NSO-leder, Ola Magnussen Rydje, er enig i at et budsjett på 18 millioner kroner kan virke mye, men er samtidig opptatt av at pengene brukes fornuftig.

– De arenaene som studentpolitikere har for å treffe hverandre, er konferanser og samlinger. Resultatene vi får fra disse samlingene brukes videre lokalt. I sum blir dette mye i penger, men jeg synes det er veldig bra med en studentbevegelse som har mye aktivitet, sier Rydje.

Han påpeker også at NSO får veldig mye igjen for de pengene de investerer i å ha en sterk norsk lobbyorganisasjon.

– Studentene har fått en økt kostnadsramme og tilskudd på 100 millioner til studentboliger, flere permisjonsuker for studenter med barn og en økning av studielånet, sier Rydje.

– Et hyl fra hornet

– Er det mulig å redusere utgiftene?

– Vi ser i disse dager på konferanseporteføljen vår, for å utnytte de ressursene vi har, best mulig. Vi leter kontinuerlig etter områder hvor vi kan kutte. Landsmøtet og landsstyret er dyktig til å utfordre oss på å dette, sier Rydje.

– Dere bruker penger på pins, kopper og vindjakker med logo. Hvorfor det?

– Det er for å være synlig med dem når vi er ute og reiser. Det er nok noen tusen kroner i året. Dette er nok ikke det kritisk viktige, og skulle vi kuttet noe, så kunne vi sikkert kuttet her. Det er landsmøtet som bestemmer dette, sier Rydje.

– Heinert mener dere ikke eier skam. Gjør dere ikke det?

– Det gjør vi. Det er et hyl fra hornet fra noen som ikke vet hva vi holder på med. Jeg er opptatt av å bygge organisasjon, så får Heinert være opptatt av å snakke den ned. Vi ønsker alltid å bli bedre, og jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen, sier Rydje.

Forbedringspotensiale

Leder av Studenttinget ved NTNU, Simon Utseth Sandvåg, mener at mange områder innenfor studentpolitikken løses bedre på nasjonalt enn lokalt nivå, og at driftskostnadene i NSO virker fornuftige.

– Jeg mener stort pengebruk henger sammen med høy aktivitet og sterk involvering av alle medlemslagene, sier Sandvåg.

Han mener likevel at det finnes forbedringspotensial for pengebruken.

– Penger kan alltid brukes bedre, både lokalt og nasjonalt, og det er selvfølgelig noe alle ønsker, sier Sandvåg.

Bjørn Kristian Danbolt, leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB), ønsker ikke å si stort om forvaltningen av NSO-budsjettet, men omtaler pengebruken som «helt grei».

– Det er alltid viktig med en debatt om hvordan man styrer pengebruken i NSO, men vi kom frem til gode kompromisser på landsstyremøtet nå i helgen, sier Danbolt.