Raser mot karakterinnføring

Tirsdag ble det bestemt at karakterer skal innføres for medisinstudentene ved Universitetet i Oslo. Det skjer selv om hele åtte av ti medisinstudenter er imot den kontroversielle innføringen (se faktaboks).

Torsdag i forrige uke ble det avholdt en debatt i Store auditorium på Rikshospitalet om karakterforslaget. Auditoriet var fylt av mer enn 200 kampklare studenter, som viste sterk og unison motstand mot forslaget.

Reaksjonene fra salen lot ikke vente på seg:

– Ønsket om å gå over til karakterer baserer seg på et tynt kunnskapsgrunnlag, sa Even Holth Rustad fra Norsk medisinstudentforening.

Bekymret for læringsmiljøet

Det er studierevisjonsutvalget som foreslo for fakultetsstyret å innføre karakterer. Utvalget består av 12 vitenskapelig ansatte, én administrativt ansatt og to studenter. Kun studentrepresentantene var imot innføringen av karakterer. En av dem er medisinstudent Fredrik Brekke.

– Karakterer vil påvirke læringsmiljøet og studiemiljøet negativt, sier han, og trekker fram skrekkeksempler fra jus og økonomi, der studentene gjemmer notatene sine framfor å dele dem.

Nå spør Brekke retorisk om det samme vil skje på medisinstudiet.

– Karakterene vil helt klart få betydning. Det er synd for profesjonen, sier Brekke, som mener at innføringen er forhastet.

Sjokkert over avgjørelsen

Professor i medisin, Ole Henning Skjønsberg, sier til Universitas at han ikke har vært vitne til lignende studentengasjement siden de radikale sekstiåtterne inntok fakultetet på 1970-tallet.

– Det er en fallitterklæring å hevde at man må ha karakterer på medisinstudiet for å motivere til læring, sier Skjønsberg.

Professoren er sjokkert over avgjørelsen, som han mener er bygget på anekdotiske bevis og ideologi.

– Dekanatets utredning og dokumentasjon har vært fullstendig fraværende, sier Skjønsberg.

Han mener at dagens ordning bør beholdes av hensyn til læringen og trivselen i læringsmiljøet.

– Øk kvaliteten på de ansatte i stedet for å innføre karakterer. Hør på meg og studentene, sier Skjønsberg, som mener at bevisbyrden ligger hos de som vil endre ordningen.

Mener karakterer motiverer

– Forskjellen mellom legestudiet og andre studier er ikke stor nok til å begrunne en egen vurderingsform på medisin, sier Petter Gjersvik, førsteamanuensis ved Det medisinske fakultet.

På 90-tallet gikk man bort fra gradert karaktersetting ved eksamen på medisinstudiene i Oslo, Trondheim og Tromsø. Bare Bergen har beholdt karakterene. Gjersvik mener nivået blant studentene er blitt svakere siden 90-tallet, og mener dagens ordning – med bestått eller ikke bestått – fører til at altfor mange studenter nøyer seg med en hårfin ståkarakter på eksamen.

Han er overbevist om at det bedres når karakterer gjeninnføres.

– På 90-tallet kunne man diskutere relativt avanserte problemstillinger med studentene. Det kan man ikke i dag, sa Gjersvik under debatten i Store auditorium.

Han fortalte videre om egne opplevelser fra studietida, hvor karakterer hadde motivert til bedre resultater.

Lytter til lærerne

Frode Vartdal, dekan ved Det medisinske fakultet, sa før avgjørelsen at den massive motstanden blant studentene var noe fakultetet måtte tenke på, men at de også måtte høre på lærerne.

– Det ikke er lett verken å bevise eller motbevise at karakterer har effekt. Samtlige fagmiljøer er for karakterer, bortsett fra samfunnsmedisin. Deres begrunnelse er at man må høre på studentene.

– Trumfes studentene av de vitenskapelig ansatte i dette tilfellet?

– Det er mulig at det kan skje. Dette er noe studentene må leve med, sier Vartdal.

Dekanen mener at dagens studenter generelt holder god kvalitet. Han er likevel for karakterer, fordi poengene man får i dag ikke kan vises fram.

– Studentene vil strekke seg mer når de får karakterer, og mange studenter tar ikke ut sitt fulle potensiale uten dette, sier Vartdal.

Ifølge Vartdal har EØS-avtalen ført til en opphopning av turnuskandidater fra hele Europa, noe som gjør at mange hundre søker på hver turnusstilling. Han mener karakterer vil kunne bidra til å skille mellom leger i arbeidsmarkedet.

– Dette er ett argument for å innføre karakterer, men ikke hovedargumentet, sier Vartdal.