Utvist: Cho Lucas ble utvist fra sitt universitet i hjemlandet Kamerun. Nå kan han fortsette studiene i Norge.
Utvist: Cho Lucas ble utvist fra sitt universitet i hjemlandet Kamerun. Nå kan han fortsette studiene i Norge.

– Det er fantastisk

Cho Lucas ble utvist, fengslet og torturert i hjemlandet Kamerun. Med en ny ordning skal flere som ham nå få fortsette studiene sine i Norge.

Utenriksdepartementet (UD) offentliggjorde tirsdag at de gir grønt lys for at politisk utviste studenter kan studere i Norge. I første omgang vil 20 studenter som er blitt utvist fra sine læresteder, få muligheten til å fullføre utdannelsen i Norge.

Studentaktivist Cho Lucas fra Kamerun deltok på lanseringen for å fortelle sin historie.

– Det er fantastisk at Norge har innført denne ordningen. Dette sender et sterkt signal til autoritære regimer som undertrykker studentaktivister, sier Lucas.

For Lucas lot det seg i Kamerun ikke kombinere å ta utdannelse og samtidig være studentaktivist som arbeidet for demokrati.

– Jeg var en studentaktivist som publiserte innlegg i avisene i Kamerun. Regjeringen likte ikke dette, og jeg ble utvist fra universitetet, fengslet og torturert, sier Lucas.

Han var senere med på å danne en ungdomsorganisasjon som drev kampanjer.

– Myndighetene gjorde det vanskelig for oss, og studentene fikk store problemer med å fullføre utdanningen. Jeg måtte selv flykte til Tyskland, sier den tidligere aktivisten.

Med den nye ordningen vil nå flere som Lucas få muligheten til å fortsette sine studier i Norge.

I en tidligere versjon av denne saken skrev Universitas at Lucas var én av disse 20 som ved hjelp av ordningen får studere i Norge. Det stemmer ikke. Det blir satt i gang en søknadsprosess for hvilke 20 studenter som får komme til Norge, men hvem det blir er ikke avgjort ennå.

Diktatorers største frykt

Den nye ordningen ble offentliggjort på en pressekonferanse tirsdag, der både utenriksminister Espen Barth Eide, utviklingsminister Heikki Holmås og UiO-rektor Ole Petter Ottersen deltok.

UD har bestemt seg for å gi 23,5 millioner over fire år til ordningen, en ordning utenriksministeren omtaler som «en glitrende god idé».

En diktators største frykt er engasjerte studenter

Espen Barth Eide, Norges utenriksminister

– Det er et veldig sentralt spørsmål i vår utenrikspolitikk å stå opp for menneskerettighetsforkjempere. En diktators største frykt er engasjerte studenter, sier Barth Eide.

Sentral utenrikspolitikk

Det er Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) og Norsk studentorganisasjon (NSO) som har presset på for å få gjennom ordningen.

Leder i SAIH, Anja Bakken Riise, er glad for at de endelig har fått gjennom forslaget, og mener den siste tidens støtte har vært avgjørende.

– Vi visste at den praktiske gjennomføringen ville bli vanskelig. Men siden vi blant annet har fått rektorene ved UiO og NTNU, Ole Petter Ottersen og Thorbjørn Digernes, til å skrive under på vårt opprop, har dette styrket vår stemme hos UD, sier hun.

Ordningen har også vekket politisk engasjement.

– Det har vært en bred oppslutning for ordningen, fra hele den politiske skalaen. Både Høyre, Venstre, KrF og SV har vist stort engasjement for saken.

Riise tror at å plukke opp studentene rett etter utvisningen kan hindre at de havner i en svært farlig situasjon hvor de risikerer verre former for forfølgelse – og til slutt ender opp som asylsøkere.

– Vi vil unngå asyl, og heller gi dem muligheten til å få seg en utdannelse. Samtidig kan de tas bort fra en sårbar situasjon for en periode, før de kan reise hjem igjen.

Ønsker smitteeffekt

På pressekonferansen var det bred enighet om innføring av ordningen, og flere pekte på at Norge må få andre land til å kaste seg på bølgen.

Utviklingsminister Heikki Holmås mener Norge nå bør inspirere andre stater til å ta inn utviste studenter.

– Politisk aktive studenter er hjertet i demokratiet, og studenters aksjoner har vært med på å skape debatt i samfunnet, sier Holmås.

NSO-leder Ola Magnussen Rydje stiller seg bak utviklingsministeren.

– Dette viser hvorfor kritiske røster er viktige. Norge viser at vi er et foregangsland: Vi setter lik rett til utdanning og solidaritet høyt. Som et land som går foran, kan vi prøve å få med oss andre universiteter i Norge og i utlandet, sier Rydje.