Bekymret: – Det skal ikke stå «Made in Norway » på iranske masseødeleggelsesvåpen, sier Martin Bernsen, informasjonssjef i Politets sikkerhetstjeneste (PST).

Slår alarm om risikostudenter

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) undersøker rekordmange risikostudenter. Aller størst er frykten for Irans atomprogram.

Publisert Sist oppdatert

– Det skal ikke stå «Made in Norway» på iranske masseødeleggelsesvåpen, sier Martin Bernsen, informasjonssjef i Politets sikkerhetstjeneste (PST), til Universitas.

Aldri før har så mange iranske studenter som søker seg til norsk akademia, blitt stoppet av PST. Bare 27 iranske studenter har fått godkjent studentasyl, mot 122 på samme tidspunkt i fjor. Det viser ferske tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

UDI opplyser at grunnen til dette er at et større antall studenter risikovurderes av PST.

– PST frykter at Norge bidrar til produksjon av masseødeleggelsesvåpen, som ytterste konsekvens av at risikostudenter får tilgang til norsk akademia, sier Bernsen.

Han opplyser at foretar trusselvurderinger av rekordmange iranske studenter i år.

– Hvorfor skjer dette akkurat nå?

– Prioriteringene våre henger sammen med trusselbildet, sier Bernsen.

I 2011 etterlyste PST en debatt om kontroll om spredning av farlig kunnskap fra norske universiteter. Nå intensiverer de kontrollen med såkalte risikostudenter.

Fortsatt mener PST at norske universiteter og høgskoler bør følge opp problemstillingen bedre.

– Norske utdanningsinstitusjoner har selv et ansvar. Oppfølgingen fra deres side har vært svært varierende. Hovedproblemet er manglende bevissthet overfor problematikken rundt risikostudenter, sier Bernsen.

– Overvåket e-post

Massoud Mousavi er iransk og medisinstudent ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere studert biologi ved UiO, og sier han selv kjenner iranske studenter som har hatt problemer med PST.

– En som studerte ved NTNU fikk sine e-poster overvåket, og ble ofte utspurt av sine forelesere om hva hans intensjoner var med studiene, sier Mousavi.

Universitas har vært i kontakt med den aktuelle iranske studenten, men han ønsket ikke å kommentere saken.

Vanskelig å stoppe kunnskapsflukt

I PSTs trusselvurdering for 2013, som ble fremlagt i februar, kommer det fram at norsk høyteknologi er attraktivt for Iran. Iransk etterretning har tidligere gått ut i flere internasjonale medier og slått fast at de sender sine folk ut i verden for å tilegne seg kunnskap som landet ikke selv har tilgang til.

– Å beskytte Norge mot at verdifull kunnskap forsvinner ut fra landet og ender opp i gale hender byr på helt andre utfordringer enn å stoppe ulovlig eksport av våpen og utstyr, sier Bernsen.

Det er spesielt kunnskap om våpenteknologi som ikke skal havne i gale hender. Men også kunnskap om blant annet oljebransjen er verdifull for Iran og andre risikoland.

Det er FN-resolusjonen om Iran som ligger til grunn for en slik kategorisering. Gjennom resolusjonen pålegges Norge og resten av medlemsnasjonene «å være årvåkne og forhindre at iranere får opplæring og trening på områder som vil kunne ha betydning for Teherans omstridte atomprogram.».

– Vi har indikasjoner på at det kommer iranere som bevisst forsøker å tilegne seg slik kunnskap i Norge, sier Bernsen.

I norsk oljebransje utvikles for eksempel muttere som tåler ekstrem varme. Denne kunnskapen kan ifølge PST brukes i iranske atomreaktorer.

– Det er fysikk, kjemi og IT på høyere nivå som er mest utsatt for spionasje og ulovlig kunnskapseksport. Vi må hindre at studenter vi har bekymring rundt starter med disse fagene, sier Bernsen.

– Uforståelig

Massoud Mousavi har selv opplevd problemer med studiene på grunn av sin iranske nasjonalitet.

– Da jeg skulle utveksle til USA, opplevde jeg diskriminering fra ambassaden. Det tok alt for lang tid med saksbehandlingen. Universitetet jeg skulle til, sa til meg at det var på grunn av mange bakgrunnssjekker på grunn av min nasjonalitet.

Mousavi tror det ville vært et livstidsprosjekt å tilegne seg kunnskap som skulle være av verdi for et iransk atomprogram.

– Det er uforståelig for meg hvorfor iranere i Norge har blitt et mål for PST, sier Massoud Mousavi, iransk medisinstudent ved UiO.

Det er uforståelig for meg hvorfor iranere i Norge har blitt et mål for PST

Massoud Mousavi, iransk medisinstudent ved Universitetet i Oslo.

– Det er uforståelig for meg hvorfor iranere i Norge har blitt et mål for PST. Hvis Iran vil hente kompetanse til et atomprogram får de nok det fra Russland eller Kina.

– Utestenging hjelper diktaturene

Mahmood Reza Amiri Moghadam er fra Iran, og har doktorgrad i medisin fra UiO. Han er også menneskerettighetsforkjemper og involvert i Scholars at Risk-prosjektet (les mer her.

– Vi har en moralsk forpliktelse til å hjelpe studenter som er i fare på grunn av sine ytringer. Mange av disse kommer fra land som blir ansett som risikoland fra PSTs side, sier Moghadam.

Han understreker at han er klar over risikoen iransk etterretning utgjør for norsk akademia.

– Jeg vet at studentkanalen brukes av iransk etterretning til å hente ut informasjon fra andre land. Men vi kan ikke automatisk utelukke alle som kommer fra disse landene. De kan jo selv være studenter som lever i fare for etterfølgelse og undertrykkelse, sier han.

Moghadam mener Norge kan ende opp med å hjelpe diktaturene ved å ha en lukket holdning til studenter fra risikoland.

– Det å stenge folk ute på denne måten vil hjelpe regimet å undertrykke sitt eget folk. Det er ingenting som er bedre for et diktatur enn folk som har mistet sitt håp. Iran lukker stadig flere studier for kvinner og undertrykker studenter som ytrer sine meninger. Vi må ikke bidra til at disse menneskene mister muligheten til en utdannelse, sier Moghadam.

– Vi skal ikke overvåke

Viserektor Ragnhild Hennum avviser at Universitetet i Oslo har noe ansvar for overvåking av studenter.

– UiO har ingen hjemmel for å overvåke våre studenter – verken nasjonale eller internasjonale. De studentene som studerer hos oss, har oppholdstillatelse fra UDI.

Hennum understreker at ivaretakelsen av rikets sikkerhet er PSTs oppgave.

– Universitetets oppgaver er helt andre. Vi har møtt PST-ledelsen og utvekslet synspunkter om disse problemstillingene, sier Hennum.

Viserektoren mener at dersom norske myndigheter ønsker å stoppe visse studentgrupper må de enten gjøre dette gjennom å nekte dem oppholdstillatelse, eller ved å lage en klar hjemmel som gjør at disse studentene ikke tas opp til studier.

Les nyhetskommentar om denne saken her.

Powered by Labrador CMS