Ikke studentfinansiert: Subsidiering av Akademikas drift skal, om nødvendig, komme fra utdanningsinstitusjonene – ikke studentenes lommer, mener Christian Strandenæs og Tone Vesterhus, henholdsvis informasjonsansvarlig og leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus.
Ikke studentfinansiert: Subsidiering av Akademikas drift skal, om nødvendig, komme fra utdanningsinstitusjonene – ikke studentenes lommer, mener Christian Strandenæs og Tone Vesterhus, henholdsvis informasjonsansvarlig og leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus.

– Ber utdanningsinstitusjonene ta Akademika-regningen

– Studentene skal ikke finansiere Akademika alene, mener leder i Velferdstinget i Oslo og Akershus, Tone Vesterhus. Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, mener dagens støtte er god nok.

Tidligere i vinter avslørte Universitas at Akademika er dårlig butikk. Rekordunderskudd og bruk av studentkroner for å dekke tapene ga store overskrifter, også nasjonalt.

Nå fremmer Arbeidsutvalget i Velferdstinget (VT) i Oslo og Akershus et forslag om at hver enkelt utdanningsinstitusjon må trå til og støtte Akademika.

– Uten Akademika ville pensum vært langt mindre tilgjengelig. Studentene ville fortsatt kunne skaffet de store titlene, men vi ville mistet de mindre. Uten den funksjonen Akademika i dag tilbyr, vil vi få et klart hinder for den akademiske friheten, sier leder i VT, Tone Vesterhus.

Viktig for studentene

Vesterhus mener Akademika spiller en så viktig rolle i studentenes utdanning at bokhandelen fortjener mer støtte fra de ulike institusjonene.

– Vi mener det er ganske naturlig at institusjonene støtter Akademika mer enn de gjør nå. Akademika fyller en funksjon som ikke er ivaretatt av noe annet organ hverken ved Universitetet, i det offentlige eller i det private.

– Hvilken funksjon?

– Pensumvask, blant annet. Det å ta imot pensumlister, sjekke om dette eksiterer, i riktig opplag og til riktig tid. Det er en stor jobb som gjøres der, og det er mange årsverk som går med på den jobben.

Arbeidsutvalget skriver i et saksframlegg til møtet i VT neste uke at «formålet med Akademika er én ting: å sørge for at studentene på billigst mulig vis får tak i alt pensumet de trenger for å studere.»

– Siden mye pensum finnes billigere på nettet – har Akademika da feilet?

– Noen titler finnes billigere på Amazon eller andre sider, ja. Men vi kan ikke tillate oss å få en ordning der det at noen store pensumverk selges billig et sted, tar livet av bokhandelen som velger å tilby et bredt utvalg bøker.

– Men dere i Arbeidsutvalget setter ikke som mål at Akademika skal være selvfinansiert?

– Nei, poenget er at det ikke skal finansieres av studentenes penger. Subsidier må gjerne komme fra institusjonene, for eksempel i form av fristasjon (gratis leie av lokaler, red. anm.). Men det er ikke greit at det kommer fra studentene og semesteravgiften, mener Vesterhus.

Rektor-nei til støtte

Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Ole Petter Ottersen, mener dagens Akademika-støtte fra UiOs hold er god nok.

– Vi har allerede fristasjon til deler av Akademikas virksomhet på Universitet nå, og jeg ser ingen grunn til å utvide støtten per i dag. Vi føler at situasjonen i dag er tilfredsstillende.

– Velferdstingets ledelse mener at Akademika bør få gjenytelser for sine tjenester til utdanningsinstitusjonene. Hva tenker du om det?

Det er ikke essensielt for oss hva bokhandelen heter.

Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo

– Vi ønsker at studentene skal finne både pensumlitteratur og sekundærlitteratur på campus, og at campus skal ha et godt læringsmiljø. Men det er ikke essensielt for oss hva bokhandelen heter, svarer Ottersen.

Bedre i gamle dager

Da Universitas spør administrerende direktør i Akademika Geir Helge Espedalen om utdanningsinstitusjonenes bidrag til studentbokhandelen, tar Espedalen oss med tilbake til 90-tallet:

– Full fristasjon ved UiO og andre læresteder tilknyttet Studentsamskipnaden, gratis renhold, vakthold, oppvarming, strøm samt støtte til investeringer i butikkinnreding og lignende, skriver han i en e-post.

– Men det er ikke lenger tilfelle. Fristasjon har gradvis forsvunnet, og i dag betaler Akademika enten husleie, omsetningsavgifter, resultatdeling, eller kombinasjoner av dette.

Espedalen forteller at Akademika sørger for rett pensum til rett tid, før undervisningen starter, samt at Akademika bidrar til den akademiske friheten ved at faglærer får full frihet til å velge pensum.

– For at Akademika fortsatt skal kunne yte denne tjenesten, er vi avhengige av å kunne ta oss betalt for den, og det er nærliggende at institusjonene er den som betaler for å opprettholde dagens faglige frihet til å sette en hvilken som helst bok på pensum, sier Espedalen.

Han forteller at dersom lærestedene eller staten vil betale for Akademikas tjenester, så vil Akademika både kunne opprettholde sin prisgaranti om at ingen andre nettbutikker skal være billigere enn akademika.no, og betale utbytte til eierne – studentsamskipnadene i Oslo og Trondheim.