Publikasjoner på en snor: Førsteamanuensis Stian Svelle viser en snor som illustrerer antall publikasjoner ved Senter for innovative naturgassprosesser og produkter så langt i år.
Publikasjoner på en snor: Førsteamanuensis Stian Svelle viser en snor som illustrerer antall publikasjoner ved Senter for innovative naturgassprosesser og produkter så langt i år.

UiO på publiseringstoppen

Universitetet i Oslo publiserer over tre ganger så mye forskning per faglig ansatt som Høgskolen i Oslo og Akershus.

Publikasjoner på en snor: Førsteamanuensis Stian Svelle viser en snor som illustrerer antall publikasjoner ved Senter for innovative naturgassprosesser og produkter så langt i år.
Publikasjoner på en snor: Førsteamanuensis Stian Svelle viser en snor som illustrerer antall publikasjoner ved Senter for innovative naturgassprosesser og produkter så langt i år.

Universitetet i Oslo (UiO) er den av de store, norske utdanningsinstitusjonene som produserer flest publikasjonspoeng per faglig årsverk. I snitt produserte UiO-forskeren 1,3 publikasjonspoeng i 2012 (se grafikk og faktaboks). Gjennomsnittet for de andre norske universiteter og landets to største høyskoler ligger på 0,8 publiseringspoeng per faglig ansatt. Det viser ferske tall fra Database for statistikk om høgre utdanning.

Ikke overrasket

Rektor Ole Petter Ottersen er strålende fornøyd med at UiO topper statistikken, men han er ikke spesielt overrasket.

– Det er som forventet at vi topper denne statistikken. Det ville vært rart dersom vi ikke var på topp, sier Ottersen.

Rektoren mener dette kan være en indikasjon på at UiO er den institusjonen som bruker midlene mest effektivt. Samtidig påpeker han også at publikasjonspoeng ikke sier noe om kvaliteten på forskningen.

Trekker opp snittet

Stian Svelle, førsteamanuensis ved Kjemisk institutt ved UiO, er blant forskerne som trekker opp publiseringssnittet. Svelle, som forsker på prosesser for å lage kjemiske produkter av naturgass, har de siste tre årene publisert snaut ti publikasjoner årlig. I år ønsker han å sette ny personlig rekord ved å publisere mer enn ti artikler.

– Det er morsomt å se håndfaste resultater av det man gjør. Det å gjøre ting helt ferdig appellerer til meg. I tillegg er jeg veldig opptatt av det jeg gjør skal ha en nytte. Det at vi får vist frem forskningen, er kanskje det viktigste vi gjør, sier Svelle.

– Har du noen tips til ferske forskere med stort publiseringsbehov?

– Det er viktig å jobbe med skrivingen fra starten av. Skrivingen er ofte det største hinderet, spesielt for realister. Det er viktig at man leverer gode, strukturerte tekster hvis man ønsker å få teksten publisert, sier han.

Høgskolen på bunn

De faglige ansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) produserte 0,4 publikasjonspoeng i snitt i fjor. Det er tre ganger så lite som ved Universitet i Oslo.

– Vi er ikke fornøyd med resultatet slik som det er. Men vi er fornøyd med at vi har hatt en økning på 6,5 prosent sammenlignet med i fjor. Det viser at etableringen av forskergrupper og andre tiltak fungerer, sier Christen Krogh, forskningsdirektør ved HiOA.

Han påpeker også at det er naturlig at de gamle universitetene publiserer mer forskning enn høyskoler, siden de ansatte får bruke mer av tiden sin på forskning.

– Ved de gamle universitetene kan forskerne bruke halvparten av tiden på forskning, og resten på undervisning. Hos oss bruker forskerne 75 prosent av tiden på undervisning og 25 prosent på forskning. Det er mye av grunnen til at vi publiserer mindre forskning enn det de gamle universitetene gjør, sier han.

Frykter ikke for universitetsplanene

Ledelsen ved HiOA har besluttet å jobbe for at høyskolen skal bli et universitet. Flere av kriteriene som vil vurderes i den sammenheng, dreier seg om forskning, som blant annet måles gjennom publikasjonspoeng.

– Publiserer dere nok forskning til at dere kan bli godkjent som universitet i dag?

– Så vidt vi vet har verken NOKUT eller Kunnskapsdepartementet et absolutt krav til publikasjonsnivå for at en institusjon skal bli akkreditert som universitet. Vi jobber systematisk for å nå målet om å bli universitet, for eksempel ved å gjennomføre tiltak som styrker forskningen, og vi har tenkt å fortsette å øke publiseringen, sier Krogh.