Har samlet teamet: Torkil Vederhus, her flankert av prorektorkandidat Sunniva Rose og viserektorkandidat Tbias Langhoff, meber UiO bruker for mye penger på å bli et eliteuniversitet.
Har samlet teamet: Torkil Vederhus, her flankert av prorektorkandidat Sunniva Rose og viserektorkandidat Tbias Langhoff, meber UiO bruker for mye penger på å bli et eliteuniversitet.

Studentpolitiker (23) vil ta over Blindern

– Jeg ser ingen grunn til at en student ikke kan være rektor, sier Torkil Vederhus og melder seg på i vårens rektorvalg.

Det er ikke en hvilken som helst student som har bestemt seg for å utfordre den sittende rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Ole Petter Ottersen.

Torkil Vederhus er en tungvekter i studentpolitikken, og CV’en hans er spekket med verv i forskjellige organisasjoner og utvalg. Han er nå masterstudent i bioinformatikk ved UiO.

Med seg i teamet har han kandidater til viserektor og prorektor, og etter å ha samlet inn de 20 obligatoriske underskriftene som trengs for å få stille som kandidat, kaster han seg nå inn i vårens rektor-valgkamp.

Ikke PR-stunt

Vederhus ønsker å sette formidling og undervisning i høysetet, og mener at UiO burde ansette en student med lang fartstid til å styre UiO-skuta.

Hans budskap i valgkampen blir at Ottersen bruker for mye tid og penger på å gjøre UiO til et eliteuniversitet innen forskning.

Til tross for sitt tilsynelatende overambisiøse mål, avviser Vederhus at kandidaturet er et PR-stunt.

– Nei, jeg mener jeg vil være en bedre rektor enn Ole Petter fordi jeg har bedre innsikt i hva slags prioriteringer som trengs for å styre UiO, sier han.

Ringrev

– Hvorfor skal vi stemme på en ung fyr uten ledererfaring som rektor?

– Jeg sitter på kunnskap som har bygd seg opp over tid. I løpet av mine seks år som student har jeg sittet i universitets- og faktultetsstyret og SiO-styret. Jeg har lært meg å se gjennom lange ord som kvalifikasjonsrammeverk og kvalitetsstyringssystem, og vet hva slags konkrete endringer som skal til.

Hva angår egenskapene som trengs for å mestre en rektors arbeidsoppgaver, er Vederhus ikke i tvil om at han selv besitter dem.

– En rektor må være målrettet og klar, og i stand til å effektivisere. Han eller hun må gi tydelige beskjeder både til dekaner, administrasjonen og myndighetene, og unngå å bli fanget i store ord og byråkrati. Dette er egenskaper som ikke avhenger av å ha en professortittel. Jeg ser ingen grunn til at en student ikke skal kunne lede UiO, sier Vederhus.

– Mer undervisning

UiO har de kloke hodene som kan tilby studentene en topputdanning, men mangler evnen til å formidle kunnskapen videre til studentene, ifølge Vederhus.

– I dag legges det opp til at de vitenskapelig ansatte skal satse på forskning og bry seg mindre om undervisning. Vi tilbyr halvannen times forelesninger med bare snakk, selv om all forskning viser at det er pedagogisk helt bak mål.

Vil bruke teknologien

Ved hjelp av konkrete forslag som å legge ut podcaster og film fra alle forelesninger, ønsker Vederhus også å tiltrekke mer oppmerksomhet rundt forskningen som finner sted på UiO.

– Forskerne må hjelpes til å tørre å snakke med media, vi må formidle og dele alt vi gjør. Vi må bruke ukonvensjonelle kanaler. Prorektor-kandidaten som stiller sammen med meg (Sunniva Rose, journ. anm.), formidler for eksempel forskning på en rosablogg, sier Vederhus.

Etterlyst engasjement

Da Universitas kontaktet rektor Ole Petter Ottersen mandag formiddag, var han ikke klar over Vederhus’ kandidatur.

Den sittende rektoren mener det er positivt at studentene selv tar initiativ.

– Hvis dette medfører mer engasjement fra studentenes side, er det flott – det har vi etterlyst lenge. Studentene må engasjere seg mer i lokaldemokratiet og demokratiet generelt, sier Ottersen.

– Hva tenker du om å ha en leder som er nærmere studentene?

– Hvorvidt en student eller en som har vært ansatt som forsker ved UiO i mange år, er best skikket til å styre Universitetet, det må velgerne ta stilling til, sier Ottersen.

– Din utfordrer mener UiO bruker for mye ressurser på forskning og for lite på undervisning og formidling. Hva tenker du om det?

– Jeg mener vi har funnet en god balanse mellom forskning, formidling og undervisning. Noe av det første vi gjorde var å øremerke ressurser til utdanningskvalitet for å sette det på dagsorden. Formidling er noe vi absolutt satser på. Vi har blant annet kommet langt i planene om å opprette et eget formidlingsprofessorat, og sist fredag startet vi et kurs i fagformidling og vitenskapsjournalistikk. Det nyopprettede studentombudet viser at vi vektlegger det som er viktig for studentene, sier Ottersen.

– Utfordring med ung sjef

Morten Bakke Kristoffersen, leder av Studentparlamentet ved UiO, stiller seg positiv til at en student tar opp kampen om toppstillingen på Universitetet.

– Jeg synes det er artig at det blir et reelt valg. Alle som velger å stille, går inn med tanken om at de kan vinne valget, og Vederhus har stilt sammen med en stipendiat som prodekan som regelverket sier, så jeg tror han mener dette seriøst, sier Kristoffersen.

Hva angår Vederhus’ vinnersjanser mener Kristoffersen at dette ikke er noen umulighet.

– I valg er alt mulig. Det viktigste er at kandidatene snakker om studentene og deres behov i valgkampen. Utover det ønsker vi i Studentparlamentet så mange kandidater som mulig.

Hvordan det vil være å ha et studentstyrt Universitet, er ikke godt å si, skal vi tro Kristoffersen.

– Det positive med en studentkandidat er at han vil vektlegge studentenes ønsker, men det er vanskelig å si hvilken forskjell det vil utgjøre – en rektor har mange hensyn å ta. På den annen side kan det være at han ikke kjenner institusjonen like godt innenifra, og det kan jo være utfordrende for de vitenskapelig ansatte å ha en så ung sjef.