Elitesatsing i Kina

I midten av november ble Xi Jinping valgt som ny leder av kommunistpartiet i Kina, men det er små sjanser for at høyere utdanning i Midtens rike vil gjennomgå store endringer med det første. Det er i dag mer enn 2000 universiteter og høyskoler i Kina. Landet bruker over 100 milliarder dollar i året på høyere utdanning og har 20 millioner studenter.

Skimter en endring

Professor Mette Halskov Hansen har bodd seks år i Kina. Nå skriver hun bok om individualismen i den kinesiske skolen, og hva som forventes av studentene i det moderne Kina.

Halskov Hansen slår fast at det ikke vil skje store endringer i utdanningsstrategien med det første.

– Det er en høy grad av kontinuitet i et ledelseskifte i Kina. Vi vet utrolig lite om lederne før de kommer til makten. Det betyr imidlertid ikke at det ikke kommer til å skje forandringer i kinesisk utdanning. Lederne kommer til å følge den linja som er nå, men de kommer til å satse sterkt på utdannelse, og på at Kina vil etablere seg i det globale markedet, sier hun.

Professoren forteller at den kinesiske statsministeren, Wen Jiabao, er kritisk overfor kinesisk utdanning, og ønsker å forandre den.

– Han har flere ganger gått ut i mediene og sagt at den kinesiske utdanningen bygger alt for mye på pugging og utenatslære. Dette er ikke tilpasset dagens globale samfunn, mener hun.

Halskov Hansen forteller at kineserne ønsker seg unge borgere med gode grunnleggende kunnskaper og politisk lojalitet til kommunistpartiet, men samtidig er det et ønske om å skape større innovasjon og kreativitet. Å få til begge ønskene på samme tid, er et paradoks, og vil bli problematisk, mener professoren.

Hard disiplin

Det bekrefeter den kinesiske studenten Baoxin Long som sier det trengs hard disiplin for å komme inn på de beste universitetene.

– Mine venner og jeg pleier å si at vi jobber åtte dager i uken. For meg er lørdag en arbeidsdag, mens norske studenter drar på fest i helgene. Kinesiske studenter ville priooritert lesing fremfor å ha det gøy. Vi tar utdanning seriøst, sier hun.

Synet på utdanning henger tett sammen med ettbarns-politikken, mener Long.

– Hvis man studerer hardt nok, kan man bli noe. På grunn av ettbarns-politikken i Kina, blir barn bortskjemt, men det er også derfor et større press om å prestere. Foreldre vil gjøre hva som helst for barnet sitt og til gjengjeld gjør barna det bra på skolen.

Økende forskjeller

Ifølge Halskov Hansen er utdanning én av tre ting kineserne sparer penger til, i tillegg til sønners ekteskap, og sykepenger til seg selv på eldre dager.

– Hvis én i familien ikke har råd til utdanning, hender det ofte at bestemødre eller slektninger i familien låner penger for at utdanningen kan gjennomføres. Utdannelse er et familieprosjekt i motsetning til her i Norge, hvor utdanning er et individuelt prosjekt, forteller hun.

– Mange svindles

Simen Willgohs studerer for tiden i Kina, og er landansvarlig for Association for Norwegian Students Abroad (ANSA). Han påpeker at geografisk bakgrunn har betydning for tilgangen til høyere utdanning.

– Hvor du kommer fra er viktig. Unge kinesere fra byen klarer seg som regel bra, mens de fra landsbygden ofte må reise til byene under harde kår for å jobbe på fabrikk. Dette gjelder halvparten av Kinas innbyggere, altså omtrent 650 millioner mennesker, sier han.

Willgohs forteller dessuten at det er økende forskjeller mellom de som studerer.

– De med gode familieforbindelser og store formuer kan snike seg inn på bakgrunn av dette fremfor kunnskap. Men ellers er systemet inndelt etter hvor dyktig man er. Det finnes tusenvis av universiteter i Kina, men man må jobbe svært hardt for å komme inn på de beste.

Det fører til at mange blir ofre for useriøse skoler, sier Willgohs.

– De høye opptakskravene har skapt en underverden av useriøse, middelmådige skoler som tar høye honorar for en dårlig utdannelse. Her mangler staten god kontroll og innsyn, og mange utsettes dessverre for svindel.

Ingen jobbgaranti

Willgohs mener at Kina kommer til å satse på eliteutdanningen i tiden fremover.

I Kina, som i Norge, er likevel ikke høyere utdanning en garanti for jobb, selv ikke mastergrader er alltid nok. Willgohs påpeker at yrkesfag har fått en ny betydning i samfunnet, selv om yrkesfagets status ikke har økt.

– Det nye nå er at akademikere begynner å tjene det samme eller dårligere enn arbeiderne, og ofte står uten jobb. For Kina er det en kjempeutfordring. Regjeringen vil derfor øke lønningene for de lavest betalte med 100 prosent på ti år, ifølge den nye femårsplanen. Det man ser er at yrkesfag er preget av lav status og dårlig lønn, som skaper store mangler på kompetent arbeidskraft, sier han.