Diskusjon: Masterstudentene Karen Eimot (f.v.), Ingrid Dønåsen og Madeleine Dalsklev diskuterer tittelendringen med profesjonsstudentene Serina Fuglestad Sikveland, Ingvild Finsrud, Reidar Jessem og Siri Hylland. De skal ta opp debatten på programutvalgets møte denne uken.
Diskusjon: Masterstudentene Karen Eimot (f.v.), Ingrid Dønåsen og Madeleine Dalsklev diskuterer tittelendringen med profesjonsstudentene Serina Fuglestad Sikveland, Ingvild Finsrud, Reidar Jessem og Siri Hylland. De skal ta opp debatten på programutvalgets møte denne uken.

– Kan skade pasientene

Profesjonsstudentene mener masterstudentene bør endre strategi. – Unødvendig å mase om tittelbegrepet, sier de.

I forrige uke skrev Universitas om masterstudentene som kjemper for retten til å kalle seg psykologer etter endt utdanning. Psykolog er en beskyttet tittel, kun forbeholdt psykologer med profesjonsutdanning. Det vil masterstudentene forandre, men de møter mye motstand, blant annet fra profesjonsstudentene i psykologi.

– Vi er enige i en del av det masterstudentene mener, men vi tror at de bør gå frem annerledes for å oppnå målene sine, sier profesjonsstudentene Reidar Jessen, Serina Fuglestad Sikveland, Ingvild Finsrud og Siri Hylland.

De sitter alle i programutvalget for profesjonsstudiet ved Psykologisk fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Tittelendring er ikke den beste løsningen.

Reidar Jessen, profesjonsstudent ved Psykologisk Institutt på UiO

– Tittelendring er ikke den beste løsningen. Det vil kreve enormt kostbare reformer, mener Jessem.

På tross av uenighetene, er det ikke noe fiendskap mellom studieretningene.

– Det er mange som prøver å få denne uenigheten til å fremstå som en kamp mellom profesjonsstudentene og masterstudentene, og at vi på profesjon ser på masterstudentene som en «fiende«. Slik er det ikke, sier Jessem.

Kan miste anerkjennelse

Norsk psykologforening har i mange år jobbet for at psykologi skal bli et anerkjent fagfelt innen det norske helsevesenet. Årelang lobbyvirksomhet har ført til at norske psykologer er godkjente helsearbeidere, med rett til både å tvangsinnlegge pasienter, skrive sykemelding og inneha lederstillinger i helsevesenet.

Studentene i programutvalget mener dette er et viktig poeng.

– Norge er blant de landene i verden der psykologer er mest anerkjent i helsevesenet, nettopp fordi de kliniske psykologene er godkjente helsearbeidere. Hvis «psykolog» blir et mer åpent begrep, kommer det til å skade den anerkjennelsen som det har tatt så lang tid å bygge opp, forklarer de fire profesjonsstudentene.

– En bedre løsning ville kanskje vært å forsterke masterforeningen, og kanskje heller ha en paraplyorganisasjon som står over både den og psykologforeningen.

De sympatiserer med masterstudentenes sak, men mener de ikke har behov for alle fordelene det bringer med seg med opptak til Norsk psykologforening.

– Psykologforeningen er en fagforening som representerer psykologer som autoriserte helsearbeidere. Derfor vil eventuelle masterstudenter i psykologi ikke ha nytte av de mange rettighetene man får som medlem av foreningen, sier profesjonsstudentene.

Vil ikke ha diffus tittel

Hvis psykologtittelen åpnes, og man skal begynne å skille mellom kliniske psykologer og for eksempel helsepsykologer, blir det forvirrende for pasientene, mener profesjonsstudentene.

En åpnere tittel vil føre til at regelbrudd og lureri blir lettere å gjennomføre, mener de.

– Vi er sikre på at masterstudentenes kampanje er bygd på gode intensjoner, men noen vil kunne utnytte en mer åpen tittel til sin fordel.

Profesjonsstudentene mener det kan bli vanskelig å skille mellom kliniske psykologer som faktisk kan behandle, og masterpsykologer med teoretisk kunnskap.

– Profesjonsstudiet er et seksårig integrert studium med innføring i generell teori, både normalpsykologi og patologi, samt klinisk veiledning. Master er derimot en teoretisk spesialisering innen psykologi, og disse to utdannelsene er så ulike at det ikke er naturlig å bruke samme tittel, forklarer medlemmene av programutvalget.