Tittelkamp mellom psykologene

Masterstudentene i psykologi ønsker å kunne kalle seg psykologer i Norge, men Psykologforeningen vil ikke ha dem.

Over 800 professorer og studenter har skrevet under masterstudentene i psykologi ved Universitetet i Oslos (UiO) krav om å få kalle seg psykologer etter endt utdanning.

– Vi vil at psykologtittelen skal gjenspeile det faglige mangfoldet som ligger bak, sier masterstudentene Madeleine Dalsklev og Karen Eimot.

– Vi mener at psykologifaget er så mye mer enn bare klinisk terapi. Vi vil ikke jobbe som terapeuter, men vi mener at en kulturpsykolog eller en helsepsykolog er likestilt med en klinisk psykolog innen faget. I hvertfall når det kommer til forskning, sier de.

Beskyttet tittel

I dag er tittelen psykolog en beskyttet tittel, der man må ha gjennomført seks års profesjonsstudier med klinisk undervisning og praksis, for å få retten til å kalle seg psykolog.

– Vi vil at alle med enten profesjonsutdanning eller mastergradsutdanning innen psykologi skal få inneha denne tittelen. Profesjonsstudentene bør ha eneretten til tittelen klinisk psykolog, siden de er de eneste som går gjennom klinisk utdanning og praksis, sier masterstudentene.

De norske masterstudentene kan kalle seg psychologist i utlandet etter endte studier, men i Norge er det kun profesjonsstudentene som får smykke seg med tittelen som psykolog.

Dalsklev og Eimot synes det er dumt at masterstudenter blir likeverdig behandlet med profesjonsstudenter i andre land, men ikke i Norge.

– I de fleste land er den kliniske psykologiutdannelsen og andre psykologiutdanninger på masternivå i større grad likeverdige, sier Eimot.

Vil kalles psykolog

– Vi vil at de med en mastergrad i psykologi skal ha rett til å kalle seg psykologer og at de skal få innpass i Norsk Psykologforening. Dette er de to sakene underskriftskampanjen går ut på, sier Dalsklev.

Norsk Psykologforening er profesjonsforeningen for autoriserte psykologer i Norge.

– Det fremstår som lite hensiktsmessig for den videre utviklingen av norsk psykologi når man utestenger så mange kompetente mennesker med høy utdannelse fra å delta på viktige psykologiarenaer, sier masterstudentene.

På landsmøtet i 2010 stemte Psykologforeningen over et forslag om å gi innpass til de med master i psykologi, men forslaget ble nedstemt. Det er psykologistudentene skuffet over.

– Problemet var at bare de som var medlemmer av Psykologforeningen hadde stemmerett der. Satt på spissen blir det litt som om menn skulle stemme over kvinners stemmerett, sier Ingrid Dønåsen, som også er masterstudent i psykologi.

– Ulike utdanninger

Psykologforeningen er uenig, og støtter ikke masterstudentenes forslag:

– Medlemskap i Psykologforeningen er avhengig av at man er autorisert som helsepersonell etter et profesjonsstudium i psykologi. Dette studiet gir kompetanse til å arbeide selvstendig med vurdering og behandling av mennesker med psykiske lidelser, sier president i Norsk Psykologforening, Tor Levin Hofgaard.

Han mener at utdanningene er svært forskjellige, og at masterutdanningen ikke kvalifiserer til medlemskap i Psykologforeningen.

– Det er åpenbart at studiene er laget med ulike hensikter og mål, sier han.

– Profesjonsstudiet er et seksårig sammenhengende integrert teoretisk og praktisk studieløp hvor læringsmål og profesjonsidentitetsmål er definert fra første dag. Masterstudiet er i hovedsak et toårig teoretisk studium i psykologi etter en teoretisk bachelor som kan variere i innhold.

Psykologforeningen mener at det er viktig å diskutere norsk psykologis fremtid som fag, men at denne debatten blir en unødig avsporing:

– Vi mener det er en avsporing av en viktig diskusjon om psykologien som fags utvikling og fremtid å redusere dette til en diskusjon om titler og medlemskap i Psykologforeningen, sier Hofgaard, og legger til:

– Det er hensynet til pasientene som gjør at psykologtittelen er beskyttet i Norge. Beskyttelsen er hjemlet i Lov om Helsepersonell. I dette ligger det en kvalitetsgaranti. Pasientene skal være trygge på at de som yter psykologisk helsehjelp, har god kompetanse og gode ferdigheter.

– Kompetanse uten tittel

Kjetil Sundet er instituttleder ved Psykologisk Institutt på UiO, og forteller at ledelsen føler med masterstudentene.

– Jeg har sympati for masterstudentene, men universitetet kan ikke gå inn for å endre lovverket. Mitt mål er at begge utdanningene skal få best mulig kvalitet, sier han.

Instituttlederen mener at en mastergrad er like høyverdig som en fullført profesjonsutdanning.

– Vi jobber for at disse utdanningene skal bli likestilte, og vi er i ferd med å lykkes. Hva de kan kalle seg er ikke opp til oss, sier Sundet.

Han forklarer at flere forelesere på profesjonsutdanningen ved UiO ikke kan kalle seg psykologer etter norsk lov, men at det ikke er et hinder for kunnskap og kompetanse.

– Du kan ha en fullverdig psykologiutdanning og ha en utmerket kompetanse innen psykologi selv om du ikke har tittelen psykolog. Vi har flere flinke og kompetente forelesere som ikke kan kalle seg psykologer i Norge, avslutter instituttlederen.