Medisinstudentene leverer knusende kritikk

Medisinstudentene i tiende semester ved Universitet i Oslo er sterkt misfornøyde med utdanningen sin. Dette kommer frem i semestersluttevalueringen fra våren 2012.

– Det går gjetord om at dette er et dårlig semester. Vi visste allerede før vi begynte at forelesningene kom til å bli dårlige. Oppbyggingen virker ikke helt gjennomtenkt, sier medisinstudent og representant i Medisinsk fagutvalg, Ine Røed.

Mangler kunnskap

Det er først og fremst oppbyggingen av semesteret og valg av tema i undervisningen som er problematisk. Et viktig kurs i trygdemedisin kommer først etter at praksistiden er over, men kunnskap om NAV-systemet er sårt tiltrengt når studentene må jobbe med pasienter. Ifølge Røed har de tillitsvalgte gitt klar tilbakemelding til fakultetet. Hun påpeker at evalueringen er et veldig tydelig signal til ledelsen om å forbedre seg.

Blir ikke hørt

I undersøkelsen kommer det frem at 63 prosent av studentene mener lærerne i liten grad belyser sammenhengene mellom de ulike fagene. Studentene Universitas har snakket med mener at foreleserne ikke kommuniserer seg i mellom. Resultatet er at de gjentar hverandre, og mange viktige temaer ikke blir godt nok dekket. Nå etterlyser Røed en løsning på problemet.

– Jeg aner ikke hvorfor det er så vanskelig for foreleserne å snakke sammen. Dette har vi tatt opp flere ganger, men ingenting blir gjort. Mange av foreleserne forsker og underviser i de samme emnene, men likevel er de ikke samkjørte. Jeg registrerer at flere kull før oss har kommet med samme kritikk, men jeg kan ikke se at noe har blitt gjort, sier Røed.

– 75 prosent mener undervisningen i samfunnsmedisin ikke gir relevant kunnskap til praksistiden. Hvorfor det?

– Kritikken går på at man ikke får konkret informasjon om hva som er viktig. Det er altfor mye generelt og det er vanskelig å dra ut hva som er essensielt. Verken pensumboken eller forelesningene er tilstrekkelige, så vi blir overlatt til sensorveiledningene fra tidligere semestre, sier Røed.

Ukjent kritikk

Frode Vartdal, dekan på Det medisinske fakultetet, var ikke klar over resultatene av evalueringen.

– Det er ikke bra nok. Vi jobber kontinuerlig med å øke kvaliteten på forelesningene. Dette var nytt for meg, sier Vartdal.

Fakultetet har snakket med de tillitsvalgte om undervisningssituasjonen, men de har ifølge Vartdal ikke vært misfornøyde. Han mener at disse resultatene er spesielt dårlige, og skiller seg ut fra tidligere tilbakemeldinger.

– Kun 19 prosent av studentene svarte at semesteret fungerte godt. Er det bra nok?

– Nei, der må vi bli bedre. Det er uvanlig at vi får så dårlige resultater, sier dekanen.

Mulig forbedring

Medisinutdanningen ved UiO er i dag basert på en reform som kalles Oslo 96.

– Denne ordningen har eksistert i 16 år, og er moden for revisjon. Vi er allerede i gang med å revidere Oslo 96. Vi beholder alle de gode elementene, men legger om studiet der erfaring og tilbakemelding fra studentene har vist at det ikke fungerer godt nok. Hvis planen blir godkjent av fakultetsstyret, vil endringene bli implementert fra høsten 2013, sier Vartdal.

Kommunikasjonsproblemene mellom lærene er en kjent sak for dekanen. Han sier det er vanskelig å unngå når man har mange forelesere fra vidt forskjellige fagmiljøer, men tror at dette vil bli bedre med den nye reformen. Studentene har også klaget på læringsmetodene i faget.

– Vi forstår at studentene ønsker færre forelesninger, flere kurs og arbeid i klinikker, men dette er et økonomisk spørsmål, sier Vartdal.

Vil fjerne dårlige forelesere

48 av 105 studenter svarte på hva som var bra og dårlig i semestersluttevalueringen fra våren 2012. Store deler av semesteret består av en praksisperiode, og denne er studentene stort sett fornøyd med. Det er undervisningen før og etter praksistiden studentene er misfornøyd med.

Daniel Barth er leder av Medisinsk studentutvalg og studerer medisin på tiende semester. Utvalget han sitter i har foreslått å gjøre det mulig for studentene å gi direkte tilbakemelding i etterkant av hver forelesning.

– En slik evaluering kunne for eksempel bestå i et terningkast. Dårlige forelesere bør man kvitte seg med, men stillingsvernet er sterkt på UiO – av og til kan man spørre seg – til hvilken pris? Noen professorer ønsker heller ikke å undervise, og gir uttrykk for det, sier Barth.

Barth mener det er vanskelig å presse hundre mennesker inn i en sal og forvente at alle skal bli fornøyd.

– Medisinstudentene er kresne, og har veldig høye forventninger til studiene. De blir fort misfornøyde hvis studiet ikke lever opp til forventningene. Noen av foreleserne er svært dyktige, men andre er ikke like flinke til å formidle, avslutter Barth.