Norsk teknologi oppdaget «Gudspartikkelen»
I sommer oppdaget forskere ved CERN den ettertaktede Higgs-partikkelen. Nå viser det seg at norsk teknologi bidro til funnet.
Publisert
Sist oppdatert
Skandinavias største uavhengige forskningsinstitutt bidro til funnet som beskrives som en viktig milepæl innen partikkelfysikken, melder forskning.no.
Stiftelsen for industriell og teknisk forskning (SINTEF) har nå fått bekreftet at det var deres teknologi som bidro til funnet av Higgsbosonet.
Dette blir en kjempestjerne i margen.
Fabrice Lapique, forskningssjef på Avdeling for Mikrosystemer og nanoteknologi, SINTEF
– Dette blir en kjempestjerne i margen for SINTEF og MiNaLab, sier forskningssjef på Avdeling for Mikrosystemer og nanoteknologi (MiNaLab), Fabrice Lapique til nettsiden. Han er opprømt over bekreftelsen de nå har fått skriftlig fra Dr. Gino Bolla som sitter i CMS- kollaborasjonen som først publiserte funnet av «Gudspartikkelen».
Kolliderer opp mot lysets hastighet
CERN er kjent for sin 27 kilometer lange sirkelformede tunnel under jorda ved Genève der protoner sirkulerer i begge retninger opp mot lysets hastighet.
Langs ringen ligger det fire store detektorer, med de to hoveddetektorene Atlas og CMS – som fant den nye partikkelen i juli i år.
– CMS består av lag på lag med silisiumdetektorer, og i et av de innerste lagene – inn mot der kollisjonene mellom partiklene skjer, sitter fire skiver som er utstyrt med silisium strålingssensor brikker. To av disse skrivene er utstyrt med SINTEFs brikker, forteller sjefsforsker Thor-Erik Hansen til forskning.no.
Hansen forteller videre til nettsiden at de norske detektorene ikke utgjør mer enn en halv til én kvadratmeter av det totale antall kvadratmeter som kommer opp i flere tusen, men at SINTEF kan skryte av å ha en av de mest avanserte sensorene i verden.
– Eksklusiv og ettertraktet
– Vår strålingssensor er en eksklusiv og ettertraktet komponent for industri som leverer avanserte instrumenter for materialanalyse, forklarer Hansen.
Den lille dingsen måler ikke mer enn 8 x 8 millimeter – men tar hele tjue uker å framstille – og det hele må skje i omgivelser som er «super-rene».
– Sensoren består av en tosidige mikro-struktur som framstilles på silisiumskiver. Denne er kompleks og vanskelig å framstille. Per i dag er vi en av to eller tre leverandører av slike sensorer på verdensbasis, sier Hansen.
Hva er Higgsbosonet?
Fysikkforsker ved Universitetet i Oslo, Teresa Palmer, forklarer at uten Higgsbosonet, ville alle partikler beveget seg i lysets hastighet.
– Det er Higgsbosonet som gir partikler masse, forklarer hun til Universitas.
Hun mener det blir feil å kalle Higgsbosonet «Gudspartikkelen»:
– Higgsbosonet er ikke nødvendigvis viktigere enn noen andre av partiklene i standardmodellen for partikkelfysikk. Den har vært mye vanskeligere å finne, og har hittil vært den siste partikkelen i standardmodellen som manglet, forklarer Palmer videre.
