Rykker ut til glemte pizzaer

– Det er folk som setter på en kjele og går vekk fra kjøkkenet, eller som setter på pizza i en ovn og sovner, sier direktør for studentboligene i SiO, Trond Bakke.

Unødige utrykninger

Hittil i år har brannvesenet rykket ut 214 ganger til studentboliger eid av Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). Ifølge tall fra Brann- og redningsetaten er over 76 prosent av disse unødige utrykninger.

Bakke forteller at det også er bruk av elektriske apparater og brødristere som fører til alarmer. En annen viktig gruppe er folk som tukler med brannvarslingsanlegget.

– Det ser vi veldig alvorlig på, sier Bakke.

Beslaglegger store ressurser

Branninspektør og informasjonsansvarlig i Brann- og redningsetaten, Sigurd Folgerø Dalen, forteller at unødige utrykninger legger beslag på store ressurser i etaten.

– Selv om etaten fakturerer slike utrykninger dekker det på langt nær de faktiske kostnader ved å sende ut en eller flere mannskapsbiler.

Han mener det er vanskelig å gi et eksakt tall på hvor mye det koster å rykke ut. SiO har egen avtale med etaten og blir uansett fakturert 990 kroner. Dette er betydelig lavere en vanlig pris.

– SiO er en storkunde og avgiften for unødig utrykning er regulert med hensyn til dette, sier Dalen.

Antallet utrykninger har ifølge direktør Bakke gått ned fra i fjor. Han mener at 164 unødige utrykninger ikke er et spesielt høyt tall i forhold til det totale antallet boliger SiO har ansvar for.

– Det er viktig å huske på at mange av disse uttrykningene er ting som kunne utviklet seg til en brann og da er det jo bedre at det går alarm enn at det ikke gjør det.

Fakturerer beboerne

– I fjor brukte SiO cirka én million kroner på utrykning, sier Bakke. Han mener at SiO får igjen det meste av denne summen ved å fakturere studentene som er skyld i alarmen.

– Vi gjør det i de sakene der vi kan identifisere dem. Men hvis det er snakk om et felleskjøkken og alle beboerne nekter for at de var involvert, så får vi ikke gjort det.

Bakke referer også til SiOs særavtale med Brann- og redningsetaten.

– Vi har veldig høyt fokus på brannsikkerhet. Brannvesenet setter pris på det vi har gjort og har derfor redusert prisen i år. Vi regner med at det derfor blir lavere kostnader.

– Hva gjør SiO for å forebygge denne type utrykninger?

– Vi driver med informasjonsvirksomhet. Alle får beskjed om hvordan de skal oppføre seg når de flytter inn, svarer Bakke.

Branninspektør Dalen mener at SiO må formidle hvordan brannsikringssystemet fungerer ovenfor sine leietakere.

– Akkurat på det punktet er det nok mye å hente, med tanke på å skape et eierskap til sin egen bosituasjon.

Informasjonsproblem

Kristian Eriksen bor på Kringsjå studentby, som har hatt 49 utrykninger hittil år. Det er flest av alle studentbyene i Oslo og Akershus. Eriksen tror informasjonsproblemer kan være grunnen.

– Det er mange utenlandske studenter som bor her. Hvis de ikke snakker så godt engelsk, kan det bli vanskelig å gi informasjon.

Eriksen har selv flere ganger vært med på at brannalarmen har gått.

– Jeg tror ikke jeg overdriver hvis jeg sier at de går cirka annenhver uke, sier han.

Ifølge Eriksen går alarmen på ulike tider av døgnet, men han har aldri opplevd at det har vært en reel alarm.

– Jeg har heldigvis aldri opplevd alarm midt på natta, men jeg har våkna av at den har gått på morgenen.

Tar det ikke like alvorlig

– Hvordan påvirker det din respekt for brannalarmen?

– Det har en klar ulv-ulv-effekt. Det er jo en overveiende sannsynlighet for at det er falsk alarm, og da tar man det ikke like alvorlig, forteller Eriksen.

– Det er ikke alltid det er like fristende å evakuere når det er midt på vinteren og kaldt, men jeg prøver å holde meg til rutinene, legger han til.

Branninspektør Dalen er også bekymret for at mange falske alarmer kan gjøre at man tar dem mindre alvorlig.

– Det er uansett ekstremt viktig at man følger de instruksene som er gitt ved alarm, da man aldri vet når det faktisk dreier seg om et reelt tilfelle.