Våpeninstruks: Jørn Haagensen viser frem den røde våpeninstruksboka til politistudenter på simulatortrening. Mange studenter ønsker mer slik trening.

– Profesjonsstrid på Politihøgskolen

Politietterforsker Erik Håland mener det er sterke uenigheter mellom akademikerne og politifolkene ved Høgskolen.

Publisert Sist oppdatert

– Politifolk etterlyser nyutdannede som er mer trygge på seg selv. Nå er de for redde for å gjøre ting galt. Politiet må være fortrolige nok til å ta selvstendige og kloke valg, sier Linda Hoel, førsteamanuensis ved Politihøgskolens avdeling i Bodø.

Hoel mener det ikke blir tilrettelagt for at politistudenter skal utvikle disse egenskapene i stor nok grad. Hun har tatt doktorgrad i praktisk politiarbeid, og mener funnene i doktoravhandlingen kaster lys over utfordringene ved dagens politiutdanning.

Ønsker mer relevant teori

Hoel ønsker ikke mindre teori, men er opptatt av at teorien tar utgangspunkt i politiets arbeidshverdag. Hun mener mangelen på dette i dagens politiutdanning kan føre til usikkerhet.

Det finnes eksempler på erfarne politifolk som opplever at nyutdannede politibetjenter er helt handlingslammede når de skal forholde seg til en reell situasjon. Da nytter det ikke bare å være god på juss.

Linda Hoel, førsteamanuensis ved Politihøgskolens avdeling i Bodø.

– Det finnes eksempler på erfarne politifolk som opplever at nyutdannede politibetjenter er helt handlingslammede når de skal forholde seg til en reell situasjon. Da nytter det ikke bare å være god på juss. Politibetjenten må vite hva han faktisk skal gjøre, sier Hoel.

Kriminaletterforsker ved Rogaland politidistrikt Erik Håland er enig med Hoel.

– Hun er akademiker selv, men hun treffer spikeren på hodet. Jeg håper andre akademikere ved PHS tar til seg det hun sier, sier Håland.

Store uenigheter

Håland mener det foregår en profesjonsstrid på PHS mellom underviserne med politibakgrunn, og de fra klassiske samfunnsfag.

– Jeg har hørt at det er ganske kraftige meningsforskjeller mellom de to gruppene. Mange mener skolen har blitt så akademisk at den har fjernet seg fra hverdagen til politifolk. Det har jeg også hørt av folk som jobber ved Politihøgskolen, sier Håland.

Håland presiserer at han ikke ønsker å fjerne teorien, men savner en kobling mellom mange av de akademiske fagene og politiets arbeidshverdag.

– Hver for seg har fagene mye teori om hva praksisåret innebærer. Men det studentene sitter igjen med er masse begrensninger for hva de ikke kan gjøre. De lærer ikke nok om mulighetene for å gripe inn, sier Håland.

De siste årene har Håland holdt foredrag for studentene på PHS. Flere hundre studenter fyller både sitteplassene og trappene i ett av Politihøgskolens auditorier. Det er studentforeningen som inviterer Håland, ikke politihøgskolen.

– Det jeg tar opp i mitt foredrag er sammenhengen mellom teori og situasjonsmestring. Foredraget har ikke vært stuerent blant akademikerne, sier Håland.

Stemples som actionsugne

Tidligere leder for studentrådet ved PHS, Simen Bakke, mener flere av lederne for de akademiske faggruppene på PHS står veldig sterkt i dag.

– De er flinke til å selge inn sine fag. Dette er en kultur som utfordrer de praktiske politifagene, som ikke har den samme statusen i en tid hvor kunnskapsbasert politiarbeid er i vinden.

Bakke forteller at når studenter skal fronte påstandene om at noen av fagene er mindre relevante, til tunge akademikere, blir enkelte stemplet som actionsugne.

– Dette handler for vår del om at undervisning og pensum må være relevant for jobben vi skal gjøre. Det hjelper lite å ha lest all teori om bakenforliggende årsaker når situasjonen er kritisk, når tiden er knapp og folk forventer handling, sier Bakke.

Are Arneberg som er tillitsvalgt for dagens politistudenter, tror mer bruk av caser i undervisningen ville styrket og synliggjort nytten av teorifagene.

– Teorien er viktig, og er grunnlaget for praksisen. Det er viktig å forstå hvorfor man gjør noe, ikke bare hvordan, sier Arneberg.

Benekter faglig polarisering

Assisterende rektor ved PHS, Nina Skarpenes, kjenner seg ikke igjen i det Håland sier om profesjonsstriden på PHS.

– Jeg har ikke oppfattet at det er noen polarisering mellom de med samfunnsvitenskapelig utdanning og de med politibakgrunn. Men alle kjemper for å få frem sine fagområder. Slik bør det også være på en høyskole, sier hun.

Skarpenes er også uenig i at utdanningen har blitt for teoritung. Hun påpeker at politiutdanningen utformes i tett samarbeid med Politietaten.

– Det stilles helt andre krav til politiet i dag enn for 20 år siden. Politiet må mestre komplekse oppgaver, sier Skarpenes.

– Håland mener politiutdanningen har fjernet seg fra politiets arbeidshverdag?

– Det kjenner jeg meg ikke igjen i. Og det kjenner jeg ikke igjen fra tilbakemeldingene vi får fra politietaten heller, som stort sett er positive, svarer hun.

Powered by Labrador CMS