STUDENTSEIER: Stian Skaalbones (t.v.) feirer Ottersens studieprogresjons-retrett. Her feirer han sammen med (f.v.) Chloe Steen, Jørgen Traasdahl, Siriann Bekeng, Knut Ulsrud, Runa Næss Thomassen og Martha Jensine Hansen Møkkelgjerd, frivillige i Studentersamfundet eller medlemmer av Studentparlamentet ved UiO.

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Publisert Sist oppdatert

– Som et resultat av diskusjonen av forslaget har rektoratet kommet til at vi ikke ønsker å fremme en sak om innstramninger i studieprogresjonsreglene, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen til Universitas.

I februar i år meldte Universitas at Ottersen stilte seg bak et forslag om å kreve at alle studentene ved Universitetet måtte fullføre minst 20 studiepoeng per semester. Hvis ikke, ville de bli kastet ut. Det ville føre til at 4700 studenter mistet studieplassen sin. Forslaget møtte kraftige reaksjoner, spesielt fra de mange studentene som bruker mye av studietiden på frivillig arbeid.

Nå trekker rektoratet forslaget.

– Kjempeseier

– Vi har jobba jevnt og trutt mot forslaget siden det ble nevnt for oss. Vi var veldig overraska over at universitetsledelsen ville straffe blant andre syke og frivillige studenter som ikke kan fullføre innen normert tid med å kaste dem ut, forteller leder av Studentparlamentet på UiO, Stian Skaalbones.

At rektor Ole Petter Ottersen og resten av rektoratet nå har tatt helomvending i saken, ser han som en stor seier.

Dette er en kjempeseier for oss. 100 prosent gjennomslag.

Stian Skaalbones, leder, Studentparlamentet ved UiO

– Vi var veldig bekymra, men nå er vi jo veldig glade for at de er enige med oss. Dette er en kjempeseier for oss. 100 prosent gjennomslag.

Siriann Bekeng, formann i Det Norske Studentersamfund i Oslo, stemmer med i Skaalbones’ jubel.

– Dette betyr veldig mye for oss som jobber frivillig for studentmiljøet. Om rektoratet hadde satt opp de innstramningene det vurderte, ville nok mange ha vegret seg for å satse på å jobbe frivillig.

Fra krav til oppfølging

– Dette betyr ikke at rektoratet vil avstå fra å følge opp målet om bedre studieprogresjon for våre studenter, følger Ottersen opp.

Under sitt innlegg ved framleggingen av årets tilstandsrapport for høyere utdanning i mai, snakket Ottersen om helt andre tiltak enn å kaste ut studenter med mindre enn 20 poengs progresjon per semester.

Budskapet handlet om at de ønsket å styrke veiledningen, legge vekt på faglig og sosial integrering og legge opp til god dialog mellom nye studenter og faddere (blant annet på Facebook) for å sikre god studieprogresjon.

Ovenfor Universitas gjentar han flere av disse metodene.

– For å oppnå målsetningen om økt studiegjennomføring og redusert frafall, må vi påvirke de faktorene som bidrar til studentenes gjennomføring. UiO vil bidra med tettere oppfølging av studentene og bedre tilrettelegging av studiesituasjonen, og forventer at dette vil føre til større innsats også fra studentenes side, sier rektoren.

Men, noen innstramninger i studieprogresjonsreglene blir det altså ikke.

Veiledning, ikke straff

Skaalbones sier seg nå enig i mange av tiltakene Ottersen forslår for at flere av studentene ved universitetet gjennomfører studiet innen normert tid.

– Det som har vist seg å bidra mest til god gjennomstrømning av studenter er veiledning. At rektoratet nå er enige med oss i det er jo fantastisk.

– Men, hva med de såkalt late studentene som verken er syke eller jobber som frivillige, men likevel ikke fullfører innen normert tid?

– Vi må finne årsaken til hvorfor de ikke gjennomfører, og gjøre noe med det, enten det er på grunn av helse, sosialt miljø eller generell motivasjon.

– Bra for studentene

– Det er bra for studentene at dette forslaget ble droppet, sier Norsk studentorganisasjons leder, Kim Kantardjiev.

Kantardjiev mener UiO med fordel nå bør prioritere andre metoder for å sikre at universitetsstudentene fullfører studieløpet på beregnet tid.

– Vi mener en oppfølging av studentene, både faglig og sosialt, er en mye bedre måte å sikre gjennomstrømning på. Å stille faglige krav, i dialog med studentene, i stedet for å stille administrative, fungerer også veldig bra, mener Kantardjiev.

Han er glad for at rektoratet valgte å lytte til alle reaksjonene forslaget brakte med seg.

– Vi synes det er veldig positivt at rektoratet hørte på studentene i denne saken, og droppet forslaget.

Powered by Labrador CMS