– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Både allierte og andre land, mafiavirksomheter, store bedrifter og organisasjoner forsøker å få tak i hemmeligstemplet norsk forskning.

– Det verste som kan skje vil være at en stat eller organisasjon får tilgang på stoff eller kunnskap som kan skade Norge, sier Vegard Valther Hansen. Han er etterretningsforsker og seniorrådgiver ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Hansen forklarer at etterretningsangrep skjer ofte og er vanskelige å oppdage.

– Det er grunn til å tro at slike forsøk på å innhente informasjon som kan skade Norge foregår på daglig basis i norsk akademia, både tradisjonell «stat mot stat»-spionasje, og spionasje for kriminelle og kommersielle formål. Trolig vil vi ikke oppdage, eller direkte merke konsekvensene av, de aller fleste tilfellene, sier han.

Hansen forklarer at etterretningstjenester ikke skyr noen midler i jakten på norsk kunnskap.

– Det er ingen grenser for hvordan innhentingen av informasjon foregår, og det skjer ofte via en kombinasjon av menneskelige og teknologiske kilder.

Militær opprustning

I januar i år kom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) med sin trusselrapport for 2012. I den kommer det frem at etterretningsaktiviteten mot norsk forskning vil vedvare, og at vi må forvente en stadig mer systematisk og effektiv fremmed etterretningsvirksomhet. I den samme trusselrapporten kommer det også frem at enkelte av de statene som er mest aktive i etterretningen mot Norge har iverksatt militære opprustnings- og moderniseringsprogrammer. Disse landene vil bruke informasjon fra Norge for å styrke egen forskning og utvikling, også til militær opprustning.

– Mye spionasje foregår ved at nasjoner, men også bedrifter, forsøker å hente inn såkalt grå informasjon, forskning som er under utarbeidelse og ikke ennå publisert, men heller ikke hemmelighetsstemplet. Det er viktig for disse aktørene å hente inn informasjonen så tidlig som mulig og være først ute med informasjon eller utvikling av produkter.

Overvåker egne studenter

PSTs trusselrapport forteller at et nyere trekk i etterretningen mot høyteknologi er enkelte etterretningstjenesters utilbørlige press mot studenter og forskere for å utlevere forskningsresultater til hjemlandet, nettopp for å styrke egen forskning og utvikling.

– Har fremmede myndigheter en bevisst strategi om å sende personer til andre land for å lære om eller stjele teknologi?

– Ja, vi forventer at norske forsknings- og utdanningsmiljøer kan motta studenter og forskere som forsøker å tilegne seg kunnskap og kompetanse som er relevant i et mulig våpenprogram, sier Siv Alsén, kommunikasjonsrådgiver i PST.

Samtidig som fremmed etterretning forsøker å innhente norsk forskning, finnes det også utenlandske studenter og stipendiater i Norge som blir overvåket uten at de selv er klar over det.

– Andre nasjoner ønsker å følge med på borgere fra deres hjemland som er bosatt i Norge, fordi de mener de er opposisjonelle eller regimekritiske, sier Alsén.

Mafia, hackere og allierte spioner

– Det er viktig å merke seg at det ikke bare er land som Iran og Saudi-Arabia som utgjør en trussel. Det er også sannsynlig at flere av Norges allierte er interessert i norsk forskning, sier Vegard Valther Hansen.

Han mener forskning innen kjernefysikk, energi, cybersikkerhet og olje- og gassindustri som vil være spesielt utsatt for utenlandsk etterretning.

– Også norsk finansnæring vil være utsatt, sier Hansen.

Norge ligger langt fremme innenfor nisjer av militær høyteknologi. Dette gjør at det ikke bare er fremmede stater som er ute etter norsk forskning.

– Bedrifter som forsøker å hente informasjon for kommersiell utnyttelse er et risikomoment. Organisert kriminalitet, og diverse organisasjoner og hackere truer også norsk akademia, sier han.