Innvandrerne inntar universitetene

– Jeg har alltid hatt høye ambisjoner, og det har derfor vært naturlig for meg å ta høyere utdanning, sier Samina Ansari.

Hun ble født i Afghanistan, og flyttet til Norge som 10-åring. Nå studerer hun juss på Universitetet i Oslo (UiO).

Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport for universitets- og høyskolesektoren for 2012, viser at stadig flere nordmenn med ikke-vestlig bakgrunn tar høyere utdanning. Best ut kommer jentene med ikke-vestlig bakgrunn, og halvparten av disse studerer i Oslo.

– Utdanning er frihet

– Jeg er ikke overrasket over disse tallene i det hele tatt. Jeg merker det jo også selv at antallet kvinner av utenlandsk opprinnelse som tar høyere utdanning øker, sier Ansari.

Hun kommer selv fra en høyt utdannet familie, men moren hennes måtte til Russland for å bli professor, siden kvinner ikke hadde lov til å ta høyere utdanning i Afghanistan. Ansari tror at mange ser på det som et frihetssymbol å ha muligheten til å ta høyere utdanning.

– Jeg tror at mange kvinner med innvandrerbakgrunn ser på muligheten til å ta høyere utdanning som et symbol på frihet. I mange ikke-vestlige land er det jo svært vanskelig for kvinner å studere, sier jusstudenten.

Ansari tror grunnen til at det er flere kvinner enn menn med innvandrerbakgrunn i akademia har sammenheng med at det er sjelden kvinner i ikke-vestlige land har muligheten til å være likestilt menn.

– Jeg kan ikke snakke for alle kvinner med innvandrerbakgrunn, men for meg virker det som om grunnen til at det er flest kvinner er at de setter større pris på muligheten til å utdanne seg, sier hun.

– Mange kvinner har nok høyere ambisjoner også, samtidig som de nok tenker på å bruke utdanningen som en del av likestillingskampen. Når de først har muligheten til å studere på lik linje med alle andre, tar de gjerne den. Det er jo gjennom utdanning og kunnskap man får makt, legger hun til.

Økningen vil fortsette

Alt tyder på at trenden vil fortsette, og at Oslo vil få stadig flere studenter med innvandrerbakgrunn.

– Tendenser som dette bruker ofte å holde seg over lang tid. Selv om tallene kan variere, tror jeg denne utviklingen vil fortsette i flere år, sier prosjektleder og faglig ansvarlig for Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport, Ingvild Marheim Larsen.

Flittige og flinke

Kvinner av utenlandsk opprinnelse, spesielt fra ikke-vestlige land, har ofte et stempel på seg for å være både flittige og flinke. Det støttes av statistikk fra SSB, der det blant annet kommer frem at jenter med innvandrerbakgrunn i Oslo består videregående i større grad enn noen andre grupper.

– Jeg ser positivt på høyere utdanning, spesielt for kvinner av utenlandsk opprinnelse. Det er et viktig steg mot å bli integrert. Det er en måte å vise samfunnet og verden at man kan, og vil, gi noe tilbake, sier Ansari.

Hun merker også forskjellen på etnisk norske studenter og studenter med innvandrerbakgrunn.

– Norske studenter tar muligheten til å ta høyere utdanning for gitt, og det er kanskje derfor mange innvandrere er flittigere studenter. Nordmenn tar nok litt lettere på studietida, og driver mer med fest og moro. Men det gjør jo jeg også! Jeg mener, hvor mange ganger er man 20 år? ler Ansari.