HØY OMSETNING: Styreleder i SiO, Marianne Høve Rustberggard, er ansvarlig for et konsern som forvalter større verdier enn Kjell Inge Røkkes personlige formue.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

Publisert Sist oppdatert

Fjorårets sammenslåing av Oslo og Akershus Studentsamskipnad (OAS) og Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) har skapt et gigantkonsern. I år vil SiO komme på listen over Norges største selskaper, og omsetningen ligger nå på nivå med selskaper som butikkjeden Nille, sikkerhetsselskapet Securitas og Handelshøyskolen BI. SiO forvalter verdier for nærmere ni milliarder kroner, og i 2011 viste regnskapet et overskudd på 18,9 millioner kroner, noe som tilsvarer 1,7 prosent av omsetningen.

Overskuddet sikres av Studentboligene, som SiO i fjor tjente millioner på. Resten av SiOs virksomheter viste derimot røde tall (se tabell).

  • *For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.*
  • *Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.*

Bærekraftig

– 2011 ga et tilfredsstillende resultat, men vi ligger under målet vårt om 3 prosent overskudd, sier styreleder i SiO, Marianne Høva Rustberggard.

Utfordringene nå er Akademika, Studentkafeene og Studentidretten.

Marianne Høva Rustberggard

– Det som var positivt i 2011, er at vi hadde rekordhøyt belegg på studentboligene, som førte til at studentboligene gikk med overskudd. Utfordringene nå er Akademika, Studentkafeene og Studentidretten, sier Rustberggard.

– Er det bærekraftig drift i SiO når så mange virksomheter taper penger?

– Ja, vi følger nøye med, og vi ser utfordringene, svarer Rustberggard.

– Kan underskuddene få konsekvenser for tilbudet?

– Vi har ansvar for en forsvarlig forvaltning av SiOs midler og mål om et resultat på 3 prosent av omsetningen for konsernet som helhet. Det vil hele tiden ligge til grunn for videreutviklingen av tilbudene. Videre skal alle tjenesteområdene i SiO som et minimum gå i økonomisk balanse, svarer Rustberggard.

Kaféovervåkning

Lederen for SiO-styret hevder at underskuddene i Akademika og Studentidretten skyldes tøffere konkurranse fra andre aktører. Men tøffere konkurranse kan neppe påberopes å gjelde for Studentkafeene.

– Er det tankevekkende at kafeene driver med underskudd selv om de disponerer lokaler gratis?

– Gratis lokaler kommer studentene til gode i form av lavere priser, for eksempel på dagens middag, sier Rustberggard. Hun vedgår imidlertid at SiO-styret følger nøye med på kafeenes omsetning.

– Studentkafeene jobber hele tiden med å finne de riktige konseptene som treffer studentene. Studentkafeene er nå inne i en prosess for å utvikle tilbudet videre, sier Rustberggard.

Idrettsunderskudd

Studentidretten fikk i 2011 subsidier til en verdi av 24,6 millioner kroner, blant annet i form av gratis lokaler og noe statlige velferdstilskudd. Likevel ble årets underskudd på 2,6 millioner kroner. Direktør for Studentidretten, Karin Herou, mener veien ut av uføret er å tilby trening som er bedre tilpasset studentenes behov.

– Da jeg begynte i Studentidretten i september 2011 lå det an til et mye større underskudd enn det vi endte opp med. Jeg tok raske grep med å lage en ny strategi for studentidretten. Det er store endringer i markedet, det blir flere aktører og flere tilbud, sier Herou.

– Hvorfor gikk Studentidretten med 2,6 millioner i underskudd i 2011?

– Jeg kan ikke uttale meg om hva som lå til grunn for budsjettet i 2011, svarer Herou.

– Må dere kutte kostnader framover?

– Et av grepene vi gjør er å se på organisering og drift, ja. Nå har vi vedtatt ny strategi, og i neste omgang må vi vurdere konkrete tiltak, svarer Herou.

– Har Studentidretten vært for seint ute med å tilpasse seg endringene i markedet?

– At vi nå har vedtatt en strategi, er positivt, svarer Herou.

Powered by Labrador CMS