POSITIV: Skarstein tror den økte semesteravgiften vil gi studenthelsetjenesten et kjempeløft.
POSITIV: Skarstein tror den økte semesteravgiften vil gi studenthelsetjenesten et kjempeløft.

Dette betaler du 280 kroner mer i året for

Når semesteravgiften i Oslo og Akershus økes til 550 kroner i høst, må du betale den dyreste semesteravgiften i landet. BI-studentene i Velferdstinget kjempet mot.

POSITIV: Skarstein tror den økte semesteravgiften vil gi studenthelsetjenesten et kjempeløft.
POSITIV: Skarstein tror den økte semesteravgiften vil gi studenthelsetjenesten et kjempeløft.

Nylig la Velferdstinget, som representerer 60 000 studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), frem et forslag om hva de ekstra semesteravgiftskronene skal gå til.

– Pengene går hovedsakelig til psykisk helse, tannhelse, forebyggende helsetjenestene og informasjonsarbeid. Dette er et kjempeløft for studentene, sier leder i Velferdstinget i Oslo og Akershus, Birgit Skarstein.

Hun sier det er først i år at Oslo har overskredet de andre studentskipnadene i landet. – Vi har aldri vært spesielt dyre. I forhold til det tilbudet vi har i Oslo, er det billig, sier Skarstein.

Sprengt kapasitet

Hovedprioritering for studentenes penger er psykisk helse. Skarstein mener det er viktig å styrke lavterskeltilbudet til studentene som ringer inn.

– Kapasiteten på psykisk helse er sprengt, og i forrige semester fikk 33,7 prosent av de som kontaktet psykiske helsetjeneste ikke time ved første henvendelse. Dette kan i verste fall bety at disse kan slite med studiene, og muligens oppnår dårligere karakterer enn de ellers kunne gjort, eller vil måtte utsette eksamen eller avslutte studieløpet, sier hun.

Skarstein mener at hvor godt man lykkes med studiene og en persons helse henger nøye sammen.

– Mange mangler et rammeverk i studietiden, en fase med store omstillinger, mangel på struktur og periodevis høyt press, sierhun.

Tannhelse er punkt nummer to på prioriteringslisten for hva den økte studieavgiften skal gå til.

– Studentene har nå mulighet til å få en mer gjennomført subsidiering av tannhelse enn det man kan få gjennom det offentlige. Her kan staten se opp til studentene, mener Skarstein.

BI-motstand

BI-delegasjonen i Velferdstinget var imidlertid mot en økning av semesteravgiften fra første stund.

– Vi mener at SiO sine tjenester blir brukt forskjellig på de ulike institusjonene. BI-studentene er ikke flinke nok til å bruke disse tjenestene, og derfor ønsket vi ingen økning, sier Mats Kirkebirkeland, politikk- og samarbeidsansvarlig i Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO).

Han mener det er feil at alle institusjonene betaler like mye, når de ikke får det samme utbyttet av semesteravgiften.

– SiO står skrevet på veggen til Blindern, og det blir en slags subsidiering fra BI-studentenes side. Vi var også mot mer penger til tannhelsen, da vi mener det er bedre at de utvider kapasiteten enn at de to prosentene som bruker tjenester får det billigere, sier Kirkebirkeland.

Det fjerde vedtaket til Velferdstinget, om å styrke informasjonen og markedsføringen av SiO, var derimot BIs forslag.

– Dette var en liten seier for oss, for da kan flere studenter på andre institusjoner også få like mye ut av tilbudene til SiO, sier han.

Studentbidrag

Studentene har også vært delaktige i å bestemme hva pengesekken skal brukes til.

– Studentene ble invitert til å komme med innspill til vedtakene, og studentrepresentantene var med å revidere og å gjøre vedtak. Det er nå studentenes representanter i SiOs hovedstyre som har siste ord i hvordan pengene skal prioriteres, sier Skarstein.

– Er studentene forberedt på økningen av semesteravgiften?

– Vi har prøvd å formidle det til studentene både før, under og etter økningen. Vi har vært tydelige på at det kan det bli en økning, og vært ute i etterkant om at det har skjedd en økning. I tillegg har vi åpnet for diskusjon. Vi har kommunisert gjennom Universitas, sosiale medier og nettsiden til Velferdstinget.