Rektorkrangel om forelesere

Markedshøyskolen og BI har Norges høyeste antall studenter per faglig ansatt. BI har 59,1 studenter per faglig ansatt, mens Markedshøyskolen har 46,9. Det viser tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH).

Universitetet i Oslo (UiO) har til sammenligning 8,2 studenter per faglig ansatt. Rektor ved Markedshøyskolen, Trond Blindheim, sier det er en bevisst strategi for å gi studentene undervisning fra arbeidslivet.

– Vi henter inn en god del timeforelesere fra næringslivet, slik at studentene får caseundervisning fra folk som jobber med fagene ute i arbeidslivet, sier han.

– På fanget til foreleseren

– Hvis UiO har åtte faglig ansatte per student må det bety at det er fantastisk god veiledning der. De kan jo nesten sitte på fanget til foreleseren og få stoffet inn med teskje, ler Blindheim.

Han mener at det er både billigere og bedre å ha færre faglig ansatte, og så heller hente inn eksterne forelesere fra næringslivet.

– Det er ikke rart det er dyrt å drive utdanningssektoren i Norge, når det er så få studenter per ansatt. Jeg mener vi har er en god strategi for læring, som fungerer godt hos oss, og studentene setter pris på å få møte praktikere, legger han til.

Høyskolerektoren understreker viktigheten av å ha flinke, oppdaterte folk med relevant erfaring fra arbeidslivet inn i undervisningen.

– Studentene må settes i en situasjon hvor de får prøvd teorien mot praksis. Det er en av grunnene til at Markedshøyskolen også henter inn timeforelesere fra arbeidslivet, sier Blindheim, som selv har studert ved UiO.

Han mener at det er viktig å møte praksis før man er ferdig utdannet.

– På mange utdanningsinstitusjoner er det slik at man ikke møter praksis før man er ferdig med utdannelsen. Slik var det i hvert fall da jeg studerte ved UiO. Vi vil at studentene våre skal øve seg i å løse caser fra arbeidslivet tidlig. På den måten blir overgangen fra høyskole til jobb lettere, sier han.

Ser mot Cambridge

UiO-rektor Ole Petter Ottersen deler ikke Blindheims filosofi.

– Universitetet i Cambridge er et universitet vi ønsker å modellere oss etter, og der har de satset på å ha få studenter per vitenskapelig ansatt. For Universitetet i Oslo vil det være et enormt steg tilbake hvis vi følger strategien som følges av Markedshøyskolen og BI, og heller henter inn eksterne timeforelesere, sier Ottersen.

Han forklarer også viktigheten av å høre på hva studentene ønsker, og understreker at UiO er svært forskjellig fra Markedshøyskolen og BI.

– UiO profilerer seg som en forskningsinstitusjon, og da må våre ansatte også ha tid til forskning. Da må vi ha flere ansatte enn andre institusjoner som ikke satser like hardt på forskning, sier universitetsrektoren.

– Studentene ved UiO ønsker mer gruppeundervisning og personlig oppfølging fra foreleser. Studentene ved vårt universitet ville blitt svært ulykkelige om vi hadde gått bort fra den modellen vi har i dag, der vi satser på tett oppfølging fra foreleser og vitenskapelig ansatte, sier han.

– Fornøyd med eksterne forelesere

– BI har flere timeforelesere og høyskoleforelesere som underviser på BI i tillegg til de akademisk ansatte. Disse er ikke med i statistikken til DBH. BIs styrke er nettopp kontakten med næringslivet i undervisningen og dette setter også studentene stor pris på, sier, direktør for bachelorstudier, Jan Frode Lien i en e-post til Universitas.

Han understreker at også BI hører på studentenes ønsker, som er mer kontakt med næringslivet.

– Ønsker det beste for studentene

– Det er jo en tydelig forskjell mellom Markedshøyskolen og BI i forhold til UiO. De har forskjellige måter å drive utdanning på, sier Anne Marit Ringvold, nestleder i Norsk Studentorganisasjon (NSO). Hun mener at det viktigste er at studentene får den oppfølgingen de ønsker. Hun mener det er flere måter å drive utdanning på.

– Vi synes det er viktig at studentene er fornøyd med oppfølgingen de får. Det er jo ikke sikkert man får like god oppfølging fra eksterne forelesere, enn hvis man har samme foreleser gjennom et helt semester. Men det viktigste er jo at studentene er fornøyde, sier hun.

Men Ringvold tror også det er positivt å få impulser fra arbeidsmarkedet inn i undervisningen.

– For noen kan nok det å hente inn eksterne forelesere være en fin måte å se hva fremtiden kan bringe. Det er viktig at studentene får en god forståelse for faget de studerer, og at de som foreleser er oppdatert, avslutter studentpolitikeren.