Derfor skylder de Lånekassen over 1 000 000 kroner
Lånekassen har ingen øvre beløpsgrense for hva man kan ta opp i lån. For de som studerer i utlandet kan det bety gjeld på godt over millionen.
Publisert
Sist oppdatert
Studerer du for eksempel ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og gjør unna studiene på tre år, sitter du ikke igjen med et avskrekkende lån. Verre er det for norske studenter som tar hele studiet i utlandet.
For når du legger til lån til eksempelvis 120 000 kroner i årlige skolepenger oppå basisstøtten på rundt 90 000 kroner fra Lånekassen, øker gjelden raskt. Særlig hvis du tar både bachelor- og mastergraden din i utlandet.
På topp 10-listen til Lånekassen over de mest gjeldsbefengte studentene troner de med avsluttede studier i utlandet på topp. På listen for 2010 hadde liste-«vinneren» nesten 1,2 millioner kroner i gjeld til Lånekassen.
Studenten med mest gjeld og avsluttede studier i Norge, hadde 840 000 kroner i gjeld, melder VG Netts Dine Penger.
Langt over gjennomsnittet
Studentene med rundt en million i studielån ligger langt over gjennomsnittet som er 405 782 kroner for de med avsluttede utenlandsstudier i 2011.
– De som har høyest gjeld har studert i USA eller Øst-Europa. Langvarige utdanninger i land med dyre skolepenger fører ofte til høy gjeld, opplyser Solbjørg Sørensen i Lånekassen til Dine Penger.
President i organisasjonen for norske utenlandsstudenter (ANSA), Kristiane Roe Hammer, er bekymret for situasjonen.
– Når det begynner å bli så høy gjeld på folk, frykter vi at mange vil slite med å få boliglån etterpå. Det er viktig at utenlandsstudier skal være for alle, men vi risikerer at det blir et privilegium for de rike, sier hun til Dine Penger.
For studenter med avsluttede studier i Norge er gjennomsnittlig gjeldsbeløp «kun» 226 695 kroner i 2011.
Endring i reglene
En årsak til den høye gjelden for noen utenlandsstudenter kan være en regelendring fra Lånekassens side i 2004/2005. Før dette fikk de dekket hele beløpet til skolepenger.
Slik reglene er nå gir Lånekassen 50 prosent av lånet til skolepengene på bachelornivå som stipend. Men dette gjelder bare på skolepenger opp til 59 370 kroner.
Skal du studere i USA og skolepengene koster 120 000 kroner årlig, får du rundt regnet 30 000 kroner i stipend og 90 000 kroner som lån.
Hammer i ANSA mener staten må ta mer av regningen.
– Man sier ofte at det er gratis å studere i Norge, men det er jo fordi staten betaler. I utlandet er det studentene som sitter igjen med regningen. Det er ikke riktig når de sparer staten for så store summer.
