INNADVENDTE: -- Det må være stor avstand mellom dem som hjelper frem en søknad om stipend og dem som innvilger søknaden, mener Knut Olav Åmås.

Verst i landet

4 av 5 doktorgradsstipendiater ved samfunnsvitenskapelig fakultet ved UiO, har tatt utdanningen sin på samme sted. Grotesk, mener Knut Olav Åmås.

Publisert Sist oppdatert

– Dette er urovekkende tall, men ikke så veldig overraskende, sier Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør i Aftenposten.

I 2010 tok Universitetet i Oslo (UiO) opp 74 doktorgradskandidater ved Samfunnsvitenskapelig fakultet. 60 av de som fikk jobb, var allerede studenter der. Det viser en foreløpig oversikt fra Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), basert på fakultetenes egne opplysninger. Det gjør samfunnsvitenskapelig fakultet ved UiO til det verste i Norge når det gjelder innavl av doktorgradsstipendiater.

Doktorgradskandidater kan i utgangspunktet komme både fra utlandet og andre studiesteder i Norge. Likevel tar de fleste fakultetene inn en overvekt av egne studenter. I gjennomsnitt har over halvparten av alle doktorgradsstudentene ved UiO studert nettopp her.

– 80 prosent internrekruttering på samfunnsvitenskap er helt grotesk, men et snitt på over 50 prosent er også bekymringsverdig, sier Åmås.

Han mener lav mobilitet lenge har vært et problem i norsk akademia.

I noen fagmiljøer er vitenskap blitt et kretsmesterskap.

Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør i Aftenposten

– I noen fagmiljøer er vitenskap blitt et kretsmesterskap. Tallene bekrefter at folk som har gått i samme miljø i mange år, har en slags hevd på stipender. Det danner seg en intern kø ved de norske universitetene, og forskningsmiljøene blir små og innadvendte, tror Åmås.

Ensformig debatt

Fanny Duckert, dekan ved Samfunnsvitenskapelig fakultet (SV) ved UiO, bekrefter at det kan være lettere for doktorgradskandidater å få innvilget søknaden sin dersom de allerede studerer ved universitetet.

– Studentene herfra kjenner miljøene, de vet hva som rører seg og kjenner til prosjektene vi har gående. Da har de også større muligheter til å profilere seg, for eksempel gjennom å melde seg som forskerassistent. Så det er nok en fordel å komme fra UiO-miljøet.

– Universitetet har tidligere blitt kritisert for å drive «akademisk innavl» ved å ansette egne doktorgradsstipendiater i forskerstillinger. Starter dette allerede ved opptaket av doktorgradskandidater?

– Ja, det er jo et spørsmål man kan stille seg, sier Duckert, men understreker at statistikken ikke gjelder faste stillinger ved SV-fakultetet.

– Men gjør ikke den interne rekrutteringen at mange meninger bare blir videreført, i stedet for å få inn nye tanker utenfra?

– Det er et stort mangfold innad i fagmiljøene. At mange av de samme studerer og tar doktorgrad ved SV-fakultetet, innebærer ikke at man «kloner» hverandre.

Reproduserer seg selv

Dette er debattredaktør Knut Olav Åmås sterkt uenig i.

– Jeg skjønner ikke at Duckert mener at de bare tar inn de beste. Forskning og vitenskap skal være en internasjonal virksomhet, ikke en lokal affære, sier Åmås.

– Det er forståelig at man ønsker å ta inn egne studenter, men sånn kan man ikke holde på hvis Universitetet skal bli så bra som mulig.

Åmås mener det er for tette bånd mellom norske veiledere og studenter.

– I debattdelen av jobben min, merker jeg hvor vanskelig det er å få unge forskere til å være åpne og ærlige. De tør ikke å være kritiske til egne fagmiljøer, og debatten hindres på grunn av avhengighet av små nettverk. Faren er at etablerte faglige linjer blir reprodusert og foreldet.

– Men kan ikke studenter mene andre ting enn foreleserne sine?

– Jeg har selv studert i mange år, og har observert mange autoritære forskere som gjerne vil at studentene skal fortsette eller utdype deres egen forskning. Veiledere velger ofte studenter som holder på med samme tema som dem selv, for da er de også lettere å veilede.

Om universitetene ikke endrer praksis, frykter Åmås for den akademiske kvaliteten.

– Norsk forskning vil bli varig skadelidende, og om dette fortsetter vil UiO aldri greie å etablere seg som et «ledende forskningsuniversitet i Europa», slik rektor Ole Petter Ottersen har som mål.

Samfunnsvitenskap spesielt

Dekan Fanny Duckert tror det er vanskeligere å rekruttere kandidater til samfunnsvitenskap fra utlandet, både på grunn av språkutfordringer og ulike faglige temaer.

– Det gjenspeiler at vi er i en spesiell posisjon i forhold til mange andre land. Norge er et lite land, der samfunnsvitenskap er høyt profilert.

– Samfunnsvitenskapelig fakultet tar inn klart flest egne studenter. Hvorfor det?

– Her må vi kanskje gjette litt. Vi vet ikke hvor mange søknader vi får, det er ikke gjort skikkelige undersøkelser på dette, sier Duckert.

Hun tror det er flere grunner til at samfunnsvitenskap skiller seg ut fra andre utdanninger på statistikken.

– UiO har det største og beste samfunnsvitenskapelige miljøet. Vi har høye kvalitetskriterier for å bli tatt opp her. Da er det naturlig at de flinkeste og beste studentene blir tatt opp til doktorgradsprogrammet, og de kommer herfra.

Powered by Labrador CMS