SOLID INNPAKNING: Selve reaktoren er ikke mer en 90 cm høy, men det er langt opp til taket i beholderen.

Terrortester atomreaktor

Forsvarets forskningsinstitutt starter i disse dager arbeidet med å undersøke hva som skjer om et Boeing 737 styrter inn i atomreaktoren på Kjeller.

Publisert Sist oppdatert
OVERVÅKNING: Alle ansatte følges fra kontrollrommet, og adgangen til reaktoren er strengt kontrollert.
Forsvarets forskningsinstitutt starter i disse dager arbeidet med å undersøke hva som skjer om et Boeing 737 styrter inn i atomreaktoren på Kjeller.

Dette er Kjellerreaktoren:

  • I dag er det reaktoren JEEP II som er i bruk ved anlegget.
  • Reaktoren benyttes til grunnforskning i fysikk og produksjon av legemidler.
  • Ferdigstilt i 1966, tatt i bruk i 1967.
  • Veier 253 kg, og kjøles ned av tungtvann.
  • Er nevnt i Anders Behring Breiviks såkalte manifest som et mulig terrormål.

Etter 22. juli påla Statens strålevern Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) å undersøke hva som ville skje om et Boeing 737-fly skulle styrte inn i reaktoren.

– Vi hadde et første formøte i forrige uke, men vi har ikke startet arbeidet enda. Det blir derfor vanskelig for oss å uttale oss noe om dette på det nåværende tidspunkt, rett og slett fordi vi ikke har noe arbeid å vise til enda, og fordi det må gjøres en vurdering av gradering når resultatene foreligger, skriver forsker ved FFI, Jo Hagness Kiran, i en e-post til Universitas.

Gammel reaktor

På Kjeller, et steinkast unna Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), står en atomreaktor fra 1967.

Reaktoren brukes til forskning, og er del av arbeidet som foregår hos Institutt for energiteknikk (IFE). Instituttet arbeider med atomkraftsikkerhet, petroleum og fornybar energi.

Etter ulykken ved Fukushima i Japan ble det foretatt stresstester av de norske anleggene på Kjeller og i Halden. Resultatet var klart i desember. IFE mener at anlegget er sikkert, og konkluderer i rapporten med at utslippene ikke kan føre til varige skader på mennesker. Det er ikke miljøstiftelsen Bellona enig i.

Bellona bekymret

– Reaktoren på Kjeller er ikke så stor, men den ligger nærme befolkede områder, sier daglig leder i Bellona, Nils Bøhmer. Ved flystyrt eller lignende mener han at utslipp kan spre seg med en radius på to-tre kilometer.

Bøhmer mener nedfall fra et radioaktivt utslipp vil kunne være i området lenge, og bruker Tsjernobyl som eksempel.

– Det finnes fortsatt nedfall i enkelte områder etter Tsjernobyl, til og med her i Norge. Vi vil kunne se det samme ved et eventuelt utslipp på Kjeller, sier han.

– Mennesker som bor i området ved reaktoren kan evakueres uten problemer, men strålingen kan sette spor over tid. Det tar lengre tid før radioaktivt nedfall forsvinner enn vi trodde før.

Fare for terror

Bellona følger aktivt med på IFEs anlegg på Kjeller og i Halden, og mener at det burde diskuteres hvorvidt det fortsatt er behov for disse reaktorene og om de ikke snart er modne for utskiftning.

– Reaktorer kan bygges mye sikrere i dag, slik at de tåler flystyrt og har tekniske sikkerhetssystemer som kan hindre at de mister kontroll over reaktoren, forklarer Bøhmer.

Etter Fukushima-ulykken var det blant andre Bellona som krevde at det ble utført stresstester ved anleggene i Norge. Selv om naturkatastrofer kan føre med seg enorme skader, mener Bøhmer at den største trusselen mot de norske reaktorene er terrorangrep.

Vi er involvert i en del internasjonale operasjoner som gjør oss mer utsatt enn vi tror, og for en terrorist kan et anslag mot Kjeller skape mye oppsikt.

Nils Bøhmer, daglig leder i Bellona

– Vi er involvert i en del internasjonale operasjoner som gjør oss mer utsatt enn vi tror, og for en terrorist kan et anslag mot Kjeller skape mye oppsikt.

– Bellona tar feil

– Det finnes anlegg i utlandet som er bygget for å tåle angrep fra en jumbojet, forteller Sverre Hval, leder for Avdeling reaktordrift ved IFE.

Bellona ønsker at de norske reaktorene byttes ut med mer robuste konstruksjoner, og frykter hva som kan skje på Kjeller. IFE mener på sin side at Bellona driver med krisemaksimering.

– Bellona har en agenda, og de har begrenset med kompetanse på området, sier Viktor A. Wikstrøm jr., informasjonssjef ved IFE.

– Bøhmer må gjerne komme til oss, vi vil gjerne diskutere fakta med ham, oppfordrer han.

Hval og Wikstrøm mener at Bellona bevisst har overdrevet situasjonen, og at radiusen Bøhmer beregner er helt feil.

– Det berørte område er betydelig mindre, og en lekkasje vil ikke gi problemer i flere tiår slik Bellona påstår, sier de.

Påstanden fra Bøhmer om at reaktorene er blitt for gamle, vekker også harme hos instituttet.

– Det er ikke riktig at vårt anlegg har stått siden 60-tallet uten å bli oppdatert. Både elektronikk, kjølevannspumper og rør er byttet ut siden da, forklarer Hval.

– Samfunnet vil ikke akseptere om det skjer noe her, så vi er veldig opptatt av å ha kontakt med nærmiljøet for å informere om hva vi holder på med og at alt er trygt, skyter Wikstrøm inn.

Påvirker melk og grønt

I arbeidet med sikkerhetsrapporten for desember 2010 utførte IFE beregninger av hva som vil skje i et «worst case scenario».

– Vi har undersøkt hva som ville være resultatet dersom all stråling i reaktoren ble frigjort, og reaktoren ble fullstendig åpnet, sier Hval.

IFE har ikke undersøkt resultatene med tanke på spesifikke scenarioer, men konsentrert seg om utfallet uavhengig av årsaken.

Instituttets rapport viser at melk og grønnsaker vil bli påvirket av utslipp av radioaktivt jod og cesium, men at mennesker ikke ville bli betydelig påvirket. 100 meter fra reaktoren vil stråledosen over fem år bli 19 milliSievert (mSv). Den årlige stråledosen i Norge er til sammenligning 4,2 mSv. Innenfor 200 meter fra reaktoren vil dosen være på 9,6 mSv og innenfor 300 meter 6,5 mSv i løpet av fem år.

– -En dødelig dose for et menneske er på 5000 mSv, forklarer Hval.

Nedfall vil forurense melken i området, og IFE anbefaler alle gårder innenfor 15 km i vindretning å være forsiktige med melken i tretti dager etter en eventuell ulykke i reaktoren. Hva grønnsaker gjelder, anbefaler instituttet at gårder innenfor 16 km i vindretning gjør det samme i femti til sytti dager.

Powered by Labrador CMS