Høyskolegrossister kan bli gransket

Riksrevisjonen reagerer på komplisert konsernstruktur og vurderer gransking av skolene.

Konsernet heter Anthon B Nilsen Utdanning (ABNU) og består av tolv utdanningsinstitusjoner, hvorav tre skoler mottar statsstøtte. Det er ulovlig å tjene penger på skoler som mottar statsstøtte. ABNU-skolene som mottar statsstøtte, har tilknytninger til andre selskaper som Løvenskiold-brødrene tjener penger på (se faktaboks).

På bakgrunn av informasjon fra Universitas, vurderer Riksrevisjonen nå å granske skolene.

– Når det er kompliserte eierstrukturer som både omfatter skolene og leverandører til skolene, definerer vi det som en risiko, sier Per Anders Engeseth, ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen.

Riksrevisjonens oppgave er å kontrollere at offentlige midler forvaltes i tråd med Stortingets vedtak. De vil nå vurdere en gransking av private aktører i høyskolesektoren.

Flere akskjeselskaper

Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH) og Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) har tilknyttede kursavdelinger som er organisert som egne selskaper. NISS har også et eget driftsselskap, og Westerdals eiendom er utviklet av Løvenskiold-brødrenes eget eiendomsselskap.

– Informasjonen fra Universitas er interessant. Disse opplysningene kan være en indikasjon på kritikkverdige forhold. Dette vil vi vurdere nærmere, sier Engeseth.

Profitt eller ikke?

Leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO), Kim Kantardjiev, er også kritisk til organiseringen av konsernet.

– Deler av konsernet kan ta ut profitt og andre deler kan ikke gjøre det. Da blir det vanskelig å avgjøre hvorvidt selskapene bruker alle tilskuddsmidlene på studiekvalitet, sier Kantardjiev.

Nicolai Harald Løvenskiold, medeier og styreleder i ABNU, reagerer på uttalelsen fra NSO.

– Jeg har ingen hemmeligheter, og vi har ikke skjulte hensikter. Det er sikkert kjekt for en studentorganisasjon å kaste ut slike påstander uten å sette seg inn i saken, sier han.

– Velkommen!

Løvenskiold avviser at selskapsstrukturen i ABNU-konsernet er kompleks.

– Vi lager de strukturene som er hensiktsmessige, sier han.

– Hva tenker du om at Riksrevisjonen vurderer å granske høyskolesektoren etter å ha blitt gjort oppmerksom på ABNUs selskapsstruktur?

– Jeg ønsker Riksrevisjonen hjertelig velkommen. Det er det beste som kunne skje. Men Riksrevisjonen bør heller fokusere på de store halvoffentlige selskapene der de store pengene blir brukt, sier Løvenskiold.

– Hvordan skiller dere statstilskuddet til NITH, NISS og Westerdals fra de nærstående selskapene?

– Vi påser at vår regnskapssjef og revisor er involvert og at forbindelsene skjer på armlengdes avstand. Både jeg, vår organisasjon og vår revisor er beintøff på dette, svarer Løvenskiold, og legger til at han ikke er tjent med å lure staten.

– Hvis jeg får statsstøtte, må jeg ha en Berlin-mur rundt selskapene. Hvis jeg blir tatt for å lure til meg penger, ødelegger jeg ikke bare for meg selv. Jeg kommer fra en familie med 400 år gammel tradisjon og dette er et 100 år gammelt firma. Jeg kan ikke risikere alt dette ved å jukse, utdyper Løvenskiold.

– Hvorfor investerer du i selskaper du ikke kan ta ut utbytte fra?

– Ja, det kan du spørre om. Utdanning er min «passion». Kommersielt finnes ikke dette interessant. Alle fokuserer bare på penger, men det finnes gode, gamle kapitalister som vil gjøre noe godt for samfunnet, sier Løvenskiold.

Positiv til granskning

Kyrre Lekve, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, sier at departementet følger sine tilskudd tett.

– ABNU har en komplisert eierstruktur. Vi følger dette tett, og tilskudd skal komme studentene til gode. Per i dag har vi ikke noe som tyder på at ABNU ikke har fulgt regelverket, sier Lekve. Han kan likevel ikke utelukke at det finnes kritikkverdige forhold blant private høyskoler.

– Kompliserte selskapsstrukturer gjør det mer komplisert å følge midlene, sier statssekretæren. Han er positiv til at Riksrevisjonen vil undersøkte private høyskoler nærmere.

Anthon B. Nilsen-konsernet er en lønnsom butikk for Løvenskiold-brødrene. I 2010 hadde konsernets selskaper et samlet overskudd på over 40 millioner kroner etter skatt.

– Umoralske utdanningspenger

NSO-leder Kim Kantardjiev mener det er galt å tjene penger på utdanning, uansett om skolene mottar statsstøtte eller ikke.

– Når vi utdanner folk, skal det ikke motiveres ut ifra profitt, sier han. NSO-lederen mener private aktører utnytter at folk ikke kommer inn på utdanningene de ønsker.

– Det å ta skolepenger er å snylte på det offentlige tilbudet. Private aktører finner nisjeområder der det er mulighet for å tjene penger, sier han.

– Er det umoralsk å tjene penger på utdanning?

– Ja, det er utvilsomt umoralsk å tjene penger på utdanning, sier Kantardjiev. Han får støtte fra Kyrre Lekve, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

– Jeg har stor sympati for det synspunktet, sier Lekve, men han anerkjenner private aktører som et supplement til det offentlige tilbudet.

– Bør folk kunne tjene seg rike på høyere utdanning?

– Nei, ikke er det greit og ikke er det lov, svarer Lekve.

Skoler som betaler ut utbytte til sine eiere, kan ikke få direkte statstilskudd. De kan likevel få sine studier godkjent av Lånekassen, slik at studenter mottar lån og stipend. NSO mener dette er statssubsidiering av at folk tar ut utbytte av utdanning.

– Det er å flytte statlige midler over i privat profitt, sier Kantadjiev. Kunnskapsdepartementet skal nå se nærmere på denne problemstillingen.

– NSO har et poeng her, vedgår statssekretær Lekve.

Skoleeier Nicolai Harald Løvenskiold er ikke med på notene om å kutte Lånekasse-akkreditering til profitt-skoler.

– Dette må bety at ingen skal tjene penger på det staten bruker penger på, og da er vi tilbake til Sovjetunionen. Dette blir veldig usaklig, sier Løvenskiold. Uttalelsene om at det er umoralsk å tjene penger på utdanning har han ikke noe til overs for.

– Er det umoralsk å tjene penger på mat også? Man kan da heller spørre om det er umoralsk at det offentlige utdanner folk innen områder der det ikke finnes jobber.