Så dårlige er studenter til å planlegge egen økonomi

Én av fire studenter sparer ikke penger i det hele tatt, viser en fersk undersøkelse utført av Synovate på oppdrag for DNB. Tilsvarende tall for ikke-studenter i samme aldersgruppe (20-30 år) er én av tolv. Førsteamanuensis ved Institutt for markedsføring på Handelshøyskolen BI, Bendik Samuelsen, sier at det i studenttiden stilles høye krav til økonomisk disiplin. Han sier resultatene er særlig skremmende siden lånekostnadene for de fleste ikke har begynt å påløpe enda.

– Kostnadene kommer dundrende etter studietiden. At unge folk unngår å ta utdannelse av frykt for å bli økonomisk slave resten av livet, kan bli et problem for å rekruttere studenter, sier han.

Samuelsen er ikke overrasket over tallene i undersøkelsen.

– Det er ikke noe nytt at studenter har dårlig råd, men det er nok variasjoner etter hvor man bor i landet med hensyn til boligkostnader, kanskje også hvilke vaner og handlingsmønstre man har. Det er likevel nedstemmende lesning, mener han.

Studenter som arbeidstakere

Samuelsen sier det er et vanskelig dilemma om studentene får for lite i stipend.

– Skulle studenter som ikke er flinke nok til å fordele økonomien få mer penger, er ikke det nødvendigvis en god løsning, mener han.Samuelsen sier at en mulig løsning er om studenter ble sett mer på som arbeidstakere.

– Grovt forenklet kunne studenten bli sett på som en arbeidstaker, og ha krav for hva hun skulle produsere. Hvis ikke man oppfylte kravene i kontrakten, kunne dette få konsekvenser for eksempel for lønn, sier han.

Storstipend = storforbruk

Soliman Mahnin (22) er butikkmedarbeider i ungdomsbutikken «Stress» på Grensen, og sier han merker når studentene har fått stipend.

– Etter kl 16 kommer studentene og handler, og jeg har merket en stor pågang av studenter etter at vi startet salget vårt 2. januar. Sko er spesielt populært, og det er gjerne det som er billigst. Studenter bruker gjerne mastercardet før stipendet kommer, sier Mahnin.

Økonomiekspert i TV-programmet Luksusfellen og Dagbladet, Hallgeir Kvadsheim, er mer positiv til resultatene fra undersøkelsen.

– Jeg er overrasket over at en tredjedel av studenter har satt opp et budsjett. Det er et høyere tall enn hva som gjelder resten av befolkningen, selv om studenter ofte har færre inntekter og utgifter enn andre, sier han.

– Mange føler seg blakke

Kvadsheim mener prinsippet «å være blakk» er bredt og ikke alltid treffende.

– Jeg tror nok at mange studenter kan føle seg blakke, fordi de ikke har råd til å være med på alt og kjøpe ting like ofte som før. Allikevel er det langt flere studenter som ikke føler at pengene strekker til kontra en arbeidstaker, sier Kvadsheim. Den støtten som studenter får er klart for liten i forhold til de samlede utgiftene. Stipendet dekker knapt nok vanlig forbruksutgifter og bøker, og i tillegg skal man gjerne betale for husleie, sier han.

Kvadsheim har noen lure tips til fattige studenter. Han sier blant annet at studentene bør skaffe seg en sommerjobb og jobbe mye i ferier, slik at de kan ha større fokus på studiet.

– Bor og jobber du på studiestedet i sommerferien, kan du bli definert som pendler og få kostfradrag på 189 kroner per dag. Utsett feriene til høsten eller våren, da er prisene lavere. Og drit i kredittkort, du har ikke bruk for det, sier Kvadsheim.

Kilde: Synovates undersøkelse for DNB

• 1 av 4 er alltid blakke
• En av tre kjøper ting de ikke har råd til
• En fjerdedel sparer ikke penger i det hele tatt
• Bare en tredjedel har satt opp et budsjett med oversikt over inntekter og utgifter
• Hver femte student har mottatt purring på ubetalte regninger