Cuevas likvidert med 16 skudd

Det er torsdag, og det er litt over ei uke siden den livløse kroppen til filosofistudent Carlos Sinhué Cuevas Mejía ble funnet på gata. I Mexico by marsjerer tusenvis av studenter i protest mot drapet på en venn og en kollega. Midt i mengden trilles en bitteliten, gammel dame i rullestol av tre gråtende kvinner. Den avdødes familie synes utrøstelig. Taktfaste slagord stiger opp fra mengden: «Hvorfor dreper dere oss, hvis vi er Latin-Amerikas håp?» og «Vi er studenter, ikke kriminelle!».

– Politisk mord

Cuevas var på vei hjem til leiligheten sin etter en lang dag på Humanistisk fakultet ved Universidad Nacional Autonóma de México (UNAM) da han ble skutt og drept med 16 kuler klokken 23.40 onsdag 26. oktober.

– Vi protesterer fordi en medstudent er død, og fordi vi mistenker at det er snakk om et politisk mord, sier venn og studentaktivist, Silvia Colmenero Morales.

Mexico er et av få land i Latin-Amerika som har uavhengige offentlige universiteter uten høye avgifter. Da regjeringen i 1999 forsøkte å innføre betaling ved UNAM var Cuevas svært aktiv i den ni måneder lange studentstreiken. Siden var han engasjert i diverse politisk arbeid ved siden av filosofistudiene.

Fikk trusler i over to år

I 2009 begynte han og to andre studentaktivister å motta trusler via plakater og løpesedler som ble distribuert på fakultetet. Colmenero forteller også at Cuevas og flere andre i studentbevegelsen stadig følte seg overvåket av to menn som ofte dukket opp der de befant seg.

– Politiet ønsker ikke å følge dette sporet, selv om de har flygebladene og kjenner til saken. De har allerede bestemt seg for å behandle dette som en «crimen pasional», altså kriminalitet med bakgrunn av personlige eller relasjonelle årsaker, sier Colmenero.

Guvernøren i delstaten Estado de México skal ha støttet denne påstanden allerede få dager etter drapet. Studentene er svært skeptiske til politiets arbeid, og får støtte av rektor og ansatte i kravet om en rettferdig og objektiv etterforskning.

– Politiets eneste argument er at skuddene var rettet mot hofte og underliv. De nekter å offentliggjøre opptakene fra overvåkningskameraene på åstedet. Hva frykter de? spør Colmenero.

Knytter drapet til regjeringens politikk

Dagen etter mordet gikk studentene ved fakultetet ut i en 24 timers streik. Studentorganisasjonen ved fakultetet var raskt ute med å linke drapet til militariseringen av det meksikanske samfunnet. I en uttalelse som flere professorer ved UNAM har undertegnet skriver studentene at Cuevas er et offer for landets økende kriminalitet, så vel statlig som paramilitær, undertrykkelse av menneskerettighetsforkjempere og politisk opposisjon.

– Cuevas er ikke den eneste, sier sosiologistudent Raúl Romero Gallardo, som skriver masteroppgave om Mexicos sosiale bevegelser.

Han nevner på stående fot fem andre UNAM-studenter som er meldt savnet eller drept siden 2004. Alle var tilknyttet studentbevegelsen.

– Jeg tror formålet med truslene er å spre usikkerhet og diskreditere det politiske arbeidet. Det er farlig å være en kritisk og aktiv student i Mexico i dag, noe som i stor grad er knyttet til regjeringens politikk, sier Romero.

Cuevas engasjerte seg særlig for mer og bedre offentlig utdanning, ytringsfrihet og uavhengighet i akademia. Fjerning av overvåkningskameraer på universitetsområdet var en kampsakene.

Møtt av 150 politifolk

Da Día de Muertos, den meksikanske høytiden som hyller de avdøde, ble feiret få dager etter drapet lagde studentene en egen offerseremoni for Cuevas. Lignende markeringer for Mexicos mange ofre for narkokrig, statlig og paramilitær vold ble også organisert flere steder. I grensebyen Ciudad Juárez endte det med vold og arrestasjoner da 29 aktivister, som hengte opp kors med avdødes navn langs byens gater, ble møtt av 150 politifolk.

– Studentbevegelsen krever oppklaring av alle drap og forsvinninger som skjer i dette landet hver eneste dag. Ansatte og studenter ved UNAM ber om rettferdighet for Carlos fordi han stod oss nær, men han er kun en av mange, sier Romero.

Studentene er klare på at narkokrigen må stanses. De mener den brukes til å rettferdiggjøre vold mot politisk opposisjon og sårbare grupper, noe som spesielt rammer de unge.

– Myndighetenes og offentlighetens bagatellisering av drapet har å gjøre med normaliseringen av vold i dette landet. Vi har vent oss til at folk drepes, og særlig at ofrene er unge. Vi vil ikke ha flere voldsofre, flere myrdede, flere tomme stoler. Narkokrigen og militariseringen av det meksikanske samfunnet må ta slutt, sier Colmenero.

Mexico