Frykter klasseskiller i det britiske utdanningsystemet
Regjeringen vil gi de beste studentene større frihet ved å konkurranseutsette utdanningen. Universitetene er ikke begeistret.
I sommer har den britiske regjeringen følt de unges vrede gjennom en rekke opprør, hovedsakelig startet av ungdom med liten eller ingen utdannelse. Nå kan regjeringen havne i unåde igjen.
En ny modell for tildeling av studieplasser har provosert flere engelske utdanningsinstitusjoner. Dagens ordninger gjør at universitetene har et fast antall statsfinansierte studieplasser til disposisjon. Av 350 000 nye studieplasser ønsker myndighetene å konkurranseutsette 85 000 av disse, melder Forskerforum.
Favoriserer de beste
Regjeringen ønsker at universitetene skal basere inntaket på hva de tar betalt for undervisningen og den generelle studentetterspørselen. Det er likevel bare de beste elevene som får nyte godt av tilbudet. De 85 000 nevnte studieplassene er tiltenkt elevene i den øvre halvdel av karakterskalaen.
Regjeringen har selv innført full studentfinansiert utdanning. Den nye ordningen håper de vil medføre at prisene reduseres og kvaliteten forbedres når de beste elevene har større valgfrihet mellom lærestedene. Rektoren for University of Central Lancashire, et av Storbritannias største universiteter, tror ikke at de at de to faktorene lar seg kombinere spesielt godt.
– Da vi fastsatte våre studieavgifter, gjorde vi det for å erstatte de offentlige tilskuddene som regjeringen fjernet. Hvis vi blir tvunget til å redusere våre studieavgifter, må vi tenke veldig nøye gjennom hvilke emner vi tilbyr og hvordan vi skal opprettholde kvalitet, sier Sir Richard Evans til The Guardian.
En analyse fra uavhengige Higher Education Policy Institute melder også at den nye ordningen ikke er utelukkende positiv. Den konkluderer med at regjeringens planer er «dypt feilaktige». I tillegg fryktes det for at forslaget vil skape et faglig og sosialt klasseskille i utdanningssystemet ved at et lite antall læringssteder får de beste elevene.