MANGE TRENGER HJELP: Studenthelsetjenesten til SiO ga i fjor 4214 konsultasjonstimer til studenter som trengte psykologhjelp.
MANGE TRENGER HJELP: Studenthelsetjenesten til SiO ga i fjor 4214 konsultasjonstimer til studenter som trengte psykologhjelp.

Sykemeldt av eksamenspress

Studenter har flere psykiske problemer enn resten av befolkningen, og eksamen er en viktig årsak. For «Ingrid» førte eksamenspresset til utmattelse og sykemelding.

Over 1200 studenter fikk i fjor avslag på psykolog-time hos SiOs helsetjeneste på grunn av kapasitetsmangel. Nå skal systemet reformeres.

Studentene i Oslo er nå midt i den stressende eksamensperioden. For «Ingrid» har dette gått på helsa løs.

– Det endte med at jeg var så svimmel etter den siste eksamen, at det var helt umulig å komme seg opp av sengen og til badet, forteller hun.

– Jeg var mer stresset enn vanlig i eksamensperioden, og fikk aldri slappet av. Jeg er vant til å gjøre mye, så jeg tenkte at dette ikke skulle være noe problem. Dermed kjørte jeg på som vanlig, sier hun.

Studenter sliter mer med angst og depresjoner enn befolkningen generelt, og eksamenspress er en viktig faktor. Det viser SHoT-undersøkelsen som ble offentliggjort tidligere i år.

Også tall fra helsetjenesten til Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) viser at mange søker psykologisk eller psykiatrisk hjelp. Samskipnaden gjennomførte i fjor hele 4214 psykologkonsultasjoner.

1200 studenter som ringte for å få time, måtte imidlertid avvises på grunn av kapasitetsmangel. 12 prosent av disse fikk time senere samme semester, mens 11 prosent var nødt til å vente enda lenger.

Kvinner sliter mest

For Rune Olsen, psykologspesialist ved SiO Helsetjenesten, er «Ingrids» historie velkjent. Han mener at studentlivet preges av press og stress.

– Studenter er en gruppe med en hverdag som preges av å yte, prestere og å bli målt, sier han.

SHoT-undersøkelsen viser at eksamensangst er et klart større problem blant kvinner enn menn, og klart flere kvinner enn menn oppgir at de sliter med alvorlige psykiske plager. Dette til tross for at kvinner kommer best ut av nesten all statistikk innen høyere utdanning.

Olsen beskriver funnet som underlig og overraskende.

«Kvinner virker å ha sviktende tro på egne evner»

Rune Olsen, psykologspesialist ved Studenthelsetjenesten

– Kvinner mestrer nok studiene bedre enn menn på gruppenivå, samtidig som de virker å ha sviktende tro på egne evner, sier han.

38 prosent av studentene i Oslo har enten mye eller litt problemer med eksamensangst, viser SHoT-undersøkelsen.

Olsen snakker daglig med studenter som sliter med eksamensangst, og mener at konsultasjonene bærer frukter.

– Det er viktig å ta vare på seg selv og sin egen helse i en pressituasjon. Det handler om å ta kontroll over det du kan ta kontroll over, sier han.

Frykter mørketall

Ifølge SHoT-undersøkelsen oppsøkte kun én av tre med alvorlige psykiske symptomplager hjelp i fjor. Olsen mener man må tolke resultatene av en slik undersøkelse med varsomhet.

– Det er ikke det samme å skåre høyt på en slik undersøkelse, og å være hjelpetrengende. Samtidig, ligger du høyt på symptomskåren øker sannsynligheten for at du trenger hjelp, sier han.

Han er likevel redd for at studenter med behov for hjelp ikke får det.

– Ut fra rapporterte symptomplager og hjelpsøkingsatferd, anslår vi at det er et potensielt udekt behov for hjelp til psykiske plager blant 10 prosent av studentene, sier han.

For «Ingrid» ble eksamensstresset en vekker.

– Jeg var så opphengt i å gjøre det bra. De rundt meg merket dette og har ikke hatt det så bra, forteller hun.

Nå er hun imidlertid bra igjen, og forteller at det var vanskelig å innse at hun var dårlig.

– Opplevelsen har ikke vært bra. Jeg har ikke vært meg selv.

Forandrer ordningen

Til tross for at elleve prosent av de som ringte om psykologtime ikke fikk hjelp samme semester, mener Leder av Studenthelsetjenesten til SiO, Marit Eskeland, at de ikke opererer med nevneverdige ventelister.

– Vi skulle gjerne hatt mer ressurser knyttet til psykisk helse. Vi prøver å få mest mulig ut av ressursene vi har, men det er en kjensgjerning at vi ikke har kapasitet til alle. 81 prosent av studentene får likevel time samme semester som de oppsøker psykologisk helsetjeneste, sier hun.

Systemet som Studenthelsetjenesten benytter seg av, innebærer at man bare kan bestille time den første dagen i hver måned. Hvis det ikke er ledig time må man vente til neste måned og prøve på nytt uten å ane om man får time eller ikke.

Eskeland forsvarer ordningen med at den minimerer byråkratiet.

– Det er et system som sammen med et tilstrekkelig antall akuttimer, to timer hver dag, hindrer at studentene blir stående i kø, forteller hun.

Fra høsten av vil fremgangsmåten forandres.

– Forskjellen vil bli at behandlerne legger ut ledige timer fortløpende, og de som henvender seg skal vite om de får timer fortløpende. Man behøver altså ikke vente en hel måned før man henvender seg på nytt. Det nye systemet vil ikke gi flere timer, men vi er tilbakeholdne med å lage et ventelistesystem, forteller hun.