Norge på Norden-toppen

Flere vil ta høyere utdanning i Norge enn i resten av Norden. Andelen har steget med over 10 prosent siden i fjor.

Publisert

«Vi er inne i en tid med stor oppmerksomhet rundt verdien av utdanning.»

Kyrre Lekve, statssekretær i Kunnskapsdepartementet

Dette viser undersøkelsen:

  • I Norge er det 75 prosent som studerer eller vil studere på universitet eller høyskole. Dette er en økning på over 10 prosent fra i fjor.
  • De resterende 25 prosent studerer eller vil studere på fagskole/yrkesrettet utdanning, folkehøyskole og andre typer utdanning.
  • Tilsvarende tall for resten av Norden: Sverige 54 prosent, Danmark 58 prosent og Finland 66 prosent.
  • Disse tallene er hentet fra en undersøkelse gjort av Studentum i perioden januar-mars 2011. Undersøkelsen baserer seg på svar fra 1415 personer i Norge og 6040 personer totalt.

– Vi er inne i en tid med stor oppmerksomhet rundt verdien av utdanning. Særlig høyere utdanning har fått mye oppmerksomhet, og dette kan nok forme studenter sitt syn, sier Kyrre Lekve, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

75 prosent av de som studerer eller vil studere ønsker å gjøre dette på et universitet eller en høyskole. I fjor lå dette tallet på rundt 64 prosent. Det viser en undersøkelse gjennomført av utdanningsportalen Studentum.

Lekve sier at samfunnet kommer til å trenge mange flere med utdannelse utover grunnutdanningen framover.

– Både fra universiteter og høyskoler, og fra fagskoler, yrkesrettede skoler og lignende.

Rektorene forklarer

Sissel Østberg, rektor ved Høgskolen i Oslo, trekker fram økte ungdomskull og et stramt arbeidsmarked som mulige årsaker.

– Dette fører vanligvis til større søkning til høyere utdanning. Jeg tror det er en økt bevissthet om verdien av høyere utdanning blant unge og godt voksne, både av hensyn til karrieremuligheter og egen personlig utvikling, sier hun.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, mener at utdanninger ved universitetene gir kandidatene evne til å omstille seg i et arbeidsmarked hvor endringer skjer stadig raskere.

– Vi antar at ungdommene innser dette og at dette er en av flere grunner til at de ønsker seg inn på universitetene.

Flest i Norge

Det er flere i Norge enn i resten av Norden som velger universitet eller høyskole framfor andre typer utdanningsinstitusjoner. I våre naboland ligger tilsvarende tall 10-20 prosent lavere.

Østberg nevner gode finansieringsordninger i Norge som en mulig forklaring.

– Samtidig er det et høyt utdanningsnivå i Norge, og arbeidslivet stiller store krav til kompetanse, sier hun.

Siv Merete Tuer, PR-ansvarlig i Studentum, nevner at en annen oppdeling av universitets- og høyskolestudier kan være utslagsgivende for Danmark, og at fagskolerettede utdanninger har vist seg å være mer populært i Sverige og Finland enn i Norge.

Mer praksis

Det kommer også fram av undersøkelsen at det er svært mange som ønsker praksis under studietiden. Hele 80 prosent av de spurte i undersøkelsen synes at praksis er svært eller ganske viktig.

Tuer mener det er positivt med praktisk erfaring i studietiden.

– Gjennom det praktiske arbeidet kan man tilegne seg flere egenskaper som vil være viktige når man skal ut i arbeidslivet. Dette kan bidra til at studentene føler seg bedre rustet og mer selvsikre når de skal ut i jobb, sier Tuer.

Det er stort sett interessant faginnhold og jobbmuligheter etter endt studium som påvirker studievalg. Under 20 prosent oppga andre grunner.

Undersøkelsen viser også at medisin- og helsefag er det mest populære å studere, fulgt av pedagogikk- og lærerutdanning. Andre populære studievalg er mediefag, økonomi og kunstrelaterte studier.

Powered by Labrador CMS