BEKYMRET: Beathe Thandiwe Dessingthon, representant i studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo, har Sør-Afrikansk far og kom til Norge da hun var fire. Hun er bekymret for at avgjørelser i studentpolitikken skal tas over hodet på studenter med minoritetsbakgrunn.
BEKYMRET: Beathe Thandiwe Dessingthon, representant i studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo, har Sør-Afrikansk far og kom til Norge da hun var fire. Hun er bekymret for at avgjørelser i studentpolitikken skal tas over hodet på studenter med minoritetsbakgrunn.

Blendahvit studentpolitikk

Oslos største studentdemokratier sliter med få medlemmer med minoriotetsbakgrunn.

I Velferdstinget, som representerer 57 000 studenter, har 2 av 37 minoritetsbakgrunn.

Dette kan føre til at viktige problemstillinger blir oversett, mener studentpolitikere Universitas har vært i kontakt med.

– Det er et problem at velferdstinget har så lav minoritetsrepresentasjon. Det er de som tar de aller viktigste avgjørelsene, kanskje enda viktigere for minoritetsstudenter enn for andre, sier Beathe Thandiwe Dessingthon, representant i Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo (HiO).

Hun mener studentdemokratiene må overvinne noen kommunikasjonsbarrierer for å rekruttere folk med minoritetsbakgrunn.

– Det er nok for lite kunnskap om studentdemokratiene i utgangspunktet. Legg til utrygghet i rundt til språk, kultur, og system – da blir terskelen høy for å engasjere seg.

Rekrutterer venner

Leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO), Aksel Braanen Sterri, kjenner til problemstillingen fra sitt eget studentparlament. Han mener studentpolitikere lett blir en for homogen gruppe.

– Studentpolitikk er som andre aktiviteter – folk blir gjerne rekruttert av venner og bekjente. Det finnes mange særforeninger for minoriteter som nok derfor føles mer naturlige å gå inn i enn i studentpolitikken, sier han, og sikter til foreninger som Muslimsk studentsamfunn og Somalisk studentforening.

Sterri mener også at politikken fort bærer preg av den skjeve representasjonen.

Fornøyd HiO-leder

En som derimot er fornøyd med andelen representasjonen i eget parlament er Daniel Massie, leder av HiOs studentparlament.

HiO har ingen statistikk å vise til, men Massie anslår at 10 prosent av studentene ved HiO har minoritetsbakgrunn og at det samme gjelder representantene i parlamentet. Han mener høgskolestudentenes ordning er mer inkluderende enn UiO-studentenes.

– Jeg tror grunnen er at vi har en veldig åpen «alle skal med»-linje. Vi er mer konsensusbaserte, spiller på samme lag, og ønsker alle velkommen. Vi har ikke politiske lister, som på UiO, og derav langt mindre avansert politisk spill, sier han, og sikter til HiOs «elevrådsmodell», der hver representant velges direkte.

Sterri derimot vedgår at listemodellen kan bidra til smalere representasjon. Representantene for de ulike fakultetene som sitter i UiOs studentparlament er også direkte valgt, og trekker samtidig minoritetssnittet opp.

Likevel har han tro på at listesystemet kan bidra positivt til å rekruttere minoritetsstudenter.

«Jeg vil be fraksjonslederne rekruttere utover sin egen lille, hvite vennekrets.»

Aksel Braanen Sterri, leder i Studentparlamentet i Oslo

– Jeg kommer til å ta dette opp med fraksjonslederne, og be dem rekruttere utover sin egen lille, hvite vennekrets, fastslår han.

– Flere årsaker

Leder i Velferdstinget Magnus Nystrand mener det kan finnes flere grunner til at minoriteter er så svakt representert. Han trekker fram at mange minoritetsstudenter går på yrkesrettede fag på HiO eller på medisin og liknende fag.

– Typisk travle studier som gjør at de ikke prioriterer tilltisvalgtarbeid i studentdemokratier, sier Nystrand.

– Kanskje er det slik at minoriteter ikke ser verdien av tillitsvalgtarbeid gjennom studentdemokratier fordi det blir utretta for lite? Det er selvfølgelig en oppfatning vi har ansvaret for å rette på, avslutter Nystrand.