Saksøkte skolen – fikk tilbake jobben

Da Bjørn Høyheim ble fortalt at han kom til å miste jobben fordi «arbeidsoppgavene bortfalt», svarte han med søksmål mot Norges Veterinærhøgskole (NVH). Nå har skolen tilbudt et forlik som gjør at han likevel får beholde jobben.

Høyheim har siden 1991 hatt flere forskjellige stillinger ved NVH, og har siden 2003 vært ansatt som forsker ved Seksjon for genetikk.

– Jeg regnet med at når man var fast ansatt, så var man fast ansatt, sier han.

Inngikk forlik

Stridens kjerne lå i hvem som hadde det endelige ansvaret for å betale lønnen til Bjørn Høyheim.

Ledelsen ved NVH mente at ansettelsen av Høyheim var basert på prosjektfinansiering som han selv hadde ansvar for å anskaffe.

Etter at Høyehim ikke fikk noen nye prosjekter fra Forskningsrådet høsten 2009, bestemte NVH seg for å si ham opp. Høyheim klaget på oppsigelsen, og endte sommeren 2010 også opp med å saksøke skolen. Forliket mellom partene, som lar Høyheim beholde jobben, venter nå på å bli undertegnet.

Høyheim sier han aldri ble fortalt at han risikerte oppsigelse hvis prosjektfinansieringen forsvant.

– Arbeidsoppgavene mine blir ikke borte selv om eksterne midler skulle utebli, sier han.

Flere arbeidskonflikter

Også andre ansatte ved NVH har havnet i lignende situasjoner som Høyheim.

– Jeg ble nærmest truet med oppsigelse dersom det ikke kom inn eksterne midler, sier Knut Håkon Røed, professor i genetikk, som har vært tilknyttet NVH i 25 år.

– Det virker som det har vært en oppfatning blant ledelsen om at man kan avsette fast ansatte hvis eksterne midler ikke kommer inn. Imidlertid virker det som denne oppfatningen har forandret seg noe etter utfallet av Høyheims sak, sier Røed.

Økonomiske årsaker

Birger Kruse, administrerende direktør ved NVH, hevder at tjenestemannsloven likestiller bortfall av midler med bortfall av arbeid. Han sier at dette var grunnen til at Høyheim ble sagt opp.

– Men det var forskjellige vurderinger av det juridiske grunnlaget for oppsigelsen, og derfor har man nå inngått forlik, sier han.

Kruse sier at det er økonomiske årsaker til arbeidskonfliktene ved skolen.

– Det er et problem når finansiering forsvinner. Institusjoner som NVH er tvunget til å ta grep for å holde seg i økonomisk balanse, sier han.

Ugreit å være midlertidig ansatt

Midlertidig ansatte ved NVH har også problemer med jobbsikkerheten, ifølge Inderjit Singh Mercy, som har vært midlertidig ansatt som forsker ved Veterinærhøgskolen siden 2003. Han har som Høyheim og Røed vært lønnet gjennom eksterne midler.

Fra mars i år mister imidlertid Mercy jobben.

– Da blir jeg nødt til å melde meg som arbeidsledig, sier han.

NVH har ikke tilbudt ham en fast stilling, selv om Arbeidsmiljøloven sier at midlertidig ansatte har krav på fast ansettelse etter fire år.

Mercy mener likevel at hovedproblemet for midlertidig ansatte er måten forsknings-Norge er organisert på.

– Det lyses ikke ut nok forskerstillinger, så man havner fort på et blindspor når man tar en postdoc-stilling, sier han.

Har skapt dårlig klima

Bjørn Høyheim sier at han håper at det videre samarbeidet med ledelsen vil være bra på tross av oppsigelse og søksmål.

– Jeg er fornøyd med å få bli i stillingen min, sier han.

Knut Håkon Røed mener imidlertid at arbeidskonfliktene ved Veterinærhøgskolen har skapt et dårlig klima mellom ledelsen og flere av de ansatte.

– For oss har disse sakene dominert det siste halvåret, sier han.

Likevel har han forhåpninger om at samarbeidsklimaet vil bedre seg.

– Jeg er alltid optimist, sier han.