Utfordrer UiO: Lars Magne Hovtun savner akademia i Afghanistan-debatten.

– Unyansert Afghanistan-debatt

Blindern har menneskene som kan gjøre diskusjonen om Afghanistan bedre, mener tidligere soldat. Han etterlyser en debatt med mer substans.

Publisert Sist oppdatert
Ni år i Afghanistan: Norge har vært involvert i Afghanistan siden 2001. FOTO: Lars Magne Hovtun
Store kontraster: John Rongved synes det var vanskelig å vende seg til det rolige tempoet i Norge etter seks måneder i Afghanistan.
Store kontraster: John Rongved synes det var vanskelig å vende seg til det rolige tempoet i Norge etter seks måneder i Afghanistan.
Store kontraster: John Rongved synes det var vanskelig å vende seg til det rolige tempoet i Norge etter seks måneder i Afghanistan.
Store kontraster: John Rongved synes det var vanskelig å vende seg til det rolige tempoet i Norge etter seks måneder i Afghanistan.
Store kontraster: John Rongved synes det var vanskelig å vende seg til det rolige tempoet i Norge etter seks måneder i Afghanistan.
Store kontraster: John Rongved synes det var vanskelig å vende seg til det rolige tempoet i Norge etter seks måneder i Afghanistan.
Store kontraster: John Rongved synes det var vanskelig å vende seg til det rolige tempoet i Norge etter seks måneder i Afghanistan.
Store kontraster: John Rongved synes det var vanskelig å vende seg til det rolige tempoet i Norge etter seks måneder i Afghanistan.
Store kontraster: John Rongved synes det var vanskelig å vende seg til det rolige tempoet i Norge etter seks måneder i Afghanistan.
Store kontraster: John Rongved synes det var vanskelig å vende seg til det rolige tempoet i Norge etter seks måneder i Afghanistan.
Store kontraster: John Rongved synes det var vanskelig å vende seg til det rolige tempoet i Norge etter seks måneder i Afghanistan.
Store kontraster: John Rongved synes det var vanskelig å vende seg til det rolige tempoet i Norge etter seks måneder i Afghanistan.
Store kontraster: John Rongved synes det var vanskelig å vende seg til det rolige tempoet i Norge etter seks måneder i Afghanistan.

*Norges bidrag i Afghanistan:*

  • Norske soldater er i Afghanistan gjennom NATO-ledede ISAF (International Security Assistance Force). Styrken ble opprettet 6. desember 2001 etter et vedtak i FNs sikkerhetsråd, og Norge har deltatt med militære styrker siden oppstarten.
  • Norge bidrar per i dag med 512 soldater.
  • De norske soldatene tjenestegjør i all hovedsak i Mazar-i-Sharif i Balkh provinsen og i Maimana i Faryab-provinsen. Begge stedene ligger nord i landet.
  • Det militære bidraget hadde ved utgangen av 2009 kostet rundt 4,4 milliarder kroner, og i 2010 vil prislappen på Norges militære innsats passere 1 milliard kroner.
  • Norges sivile bistand og nødhjelp var i samme periode på rundt 3,2 milliarder kroner, og bidraget for 2010 er på omkring 750 millioner kroner.
  • Kilder: Forsvarets hjemmesider og Dagbladet

*Hovtuns forslag til konkrete debatter:*

  • Er det mulig for verdenssamfunnet å skape en afghansk nasjon med så mange ulike nasjonaliteter?
  • Er det riktig å skape det som på papiret er en av verdens mest sentraliserte stater i et av verdens mest desentraliserte land?
  • Bør vi forhandle med Taliban og andre opprørsgrupper i Afghanistan på enten lokalt eller nasjonalt nivå?
  • Afghanske styrker har egne sosialantropologer og andre akademikere i Human Terrain Team. Kan og bør Norge ha noe tilsvarende?
  • Oppbyggingen av den afghanske hæren er verdenssamfunnets exit-strategi i Afghanistan. Vil den bli en aktør i en intern konflikt i Afghanistan?

– Det er en politisk korrekt krigsmotstand på Blindern. Noen studenter går ut fra at man må ha moralske defekter for å velge å dra til Afghanistan. De har demonisert soldaten på forhånd, sier Lars Magne Hovtun.

Han har vært i Afghanistan fem ganger de siste tre årene. Nå er han student ved Universitetet i Oslo (UiO) hvor han studerer Russlandsstudier. Hovtun var i Afganistan som presseoffiser, men understreker at han nå uttaler seg som student.

Utfordrer akademia

Den siste uken har landets avisforsider vært preget av oppslag som vitner om en «ukultur» blant norske soldater i Afghanistan. Det har kommet fram utsagn om drapslyst, hevntokt sammenligning av krig med sex. Dette har ført til enorme reaksjoner og diskusjon rundt soldatenes rolle.

– Jeg kan forsikre om at soldatene i Afghanistan er langt mer reflekterte og verdibevisste enn det en kan få inntrykk av etter de siste dagers medieoppslag. Debatten om soldatkultur er en av svært mange viktige debatter som en bør ha om Afghanistan, sier Hovtun.

Han utfordrer akademia til å komme aktivt inn i flere debatter.

– Det er synd at det nesten bare er én ting som diskuteres ved UiO, nemlig hvorvidt vi skal trekke oss ut eller ikke. Det er så mye mer vi må diskutere, og studentene og ekspertene på Blindern har så utrolig mye mer å bidra med. Nå er debatten altfor unyansert og lite substansiell.

Soldater som skyteskive

Med Armadillo, Restrepo og en rekke boklanseringer, blir det norske folk, så vel som soldatene, stadig minnet på Afghanistan. Han er glad for at det er et stort engasjement på Blindern, men han mener det urettferdig at soldatene blir skyteskiver for kritikken av Norges deltakelse i Afghanistan.

– Det er mange som tror jeg er for krig siden jeg har vært i Afghanistan. Men jeg er like fredselskende som alle studentorganisasjonene som demonstrerer for Norge og NATO ut av Afghanistan. Jeg er jo helt enig. Det er jo nettopp fred vi prøver på å få til.

Hovtun opplever at en del studenter ikke har et realistisk bilde av jobben soldatene gjør i Afghanistan. Under en debatt på Chateu Neuf reiste en av publikummerne seg og ropte «soldatene i Afghanistan burde drukne i sin egen avføring!». Den hissige publikummeren ble imidlertid buet ned og Hovtun måtte bare le av hele opptrinnet.

Soldatstudenten: Rune Rippon må overbevise skeptisk kantinepersonale om at han faktisk er student for å få studentrabatt.

Rune Rippon har i likhet med Hovtun vært i Afghanistan flere ganger. Han har opplevd strid og vært vognkommandør. Nå er han student på Krigsskolen, og tropper hver tirsdag opp i full uniform for å følge undervisningen i internasjonal politikk på Blindern.

– Det er synd hvis folk går rundt og har fordommer mot soldatene i Afghanistan, i stedet for å spørre hvis det er noe de lurer på, sier Rippon.

Selv har han ikke sett så mye til krigsmotstanden på Blindern, men så langt har han ikke pratet noe særlig med andre enn sine medstudenter fra Krigsskolen. Rippon tror han vet årsaken.

– Det er nok en liten barriere at vi kommer i uniform. Jeg merker jo at folk ser, de syns nok det er litt malplassert.

Fra Afghanistan til Blindern

Store kontraster: John Rongved synes det var vanskelig å vende seg til det rolige tempoet i Norge etter seks måneder i Afghanistan.

John Rongved kom hjem fra Afghanistan i 2007 etter et halvt år som sanitetssoldat. Nå studerer han teknologi, organisasjon og læring ved UiO.

Det er åpenbart store kontraster mellom det å være soldat i Afghanistan og student på Blindern. Da han kom hjem ble han slått av hvor forutsigbart alt var i Norge. Rognved var i Afghanistan i en rolig periode, men forteller at det likevel alltid var et høyt spenningsnivå. Det kunne være en veibombe rundt neste sving, og man måtte alltid være på vakt.

Han husker et øyeblikk på t-banen da han nettopp hadde kommet hjem fra Afghanistan. Han så seg rundt og tenkte over hvor rolig og stille det var.

– Jeg satt på T-banen og forstod ikke hvordan alle kunne leve sånn, så kjedelig. Så jeg bestemte meg for at jeg ikke var klar for en standard hverdag ennå.

Han kunne ikke tenke seg å gå rett til lesesalen på Blindern. Til det var han altfor rastløs. I stedet valgte han å studere ex.phil. et semester på Bali.

Opplevelsene fra et krigsherjet Afghanistan gjorde et sterkt inntrykk på Rognved.

– Da jeg kom hjem, tenkte jeg at folk her var litt uvitende. Jeg opplevde en fattigdom jeg aldri har sett tidligere. Man forstår ikke hvor ødelagt landet er før man har vært der. Så kommer man hjem og føler at folk bare er opptatt av at de vil ha ny iPod.

Også Rune Rippon forteller om store overganger. Han har vært borti intense situasjoner flere ganger i Afghanistan og har opplevd å miste en medsoldat.

– Tilbake i Norge forandrer man mental innstilling. Man kan slappe av på en helt annen måte. Det er mange småting man vender seg til i Afghanistan, som alltid å se etter tegn til veibomber. De første ukene tilbake i Norge passet jeg på å alltid kun gå på asfalt. Kom jeg til en kant, stoppet jeg opp. I tillegg kan man i begynnelsen våkne midt på natta og tenke: Hvor er våpenet mitt??!! Men så kommer man på at man er i Norge nå.

– Det er sånne naturlige ting som man vender seg til.

– En ressurs for studiemiljøet

De tre eks-soldatene er opptatt av å vise at veteraner er ressurser, og ikke alltid stakkarer med behov for hjelp.

– Jeg er opptatt av fordommen om at du liksom er litt ødelagt, at du har blitt litt skrudd i hodet. Folk har en fordom om at stakkars dem, de trenger hjelp. Det kan godt hende det fins noen som sliter, og da burde det finnes et tilbud for dem. Men den store majoriteten klarer seg helt fint, sier John Rongved.

Også Lars Magne Hovtun er opptatt av at Afghanistan-soldater er en viktig ressurs.

– Jeg tror vi kan være en kjemperessurs for Blindern. Vi har sett ved selvsyn hvordan ting er, og kan bringe erfaringer, kunnskap og skildringer til debattene på Blindern. Og det tror jeg er viktig, i og med at det er veldig få som får dratt ned og gjort feltstudie i Afghanistan. Soldatene blir på en måte et slags utstillingsvindu på hva som foregår der nede.

Hovtun mener man i større grad må få soldatenes egne erfaringer fra Afghanistan inn i dagens debatt. Han etterlyser konkrete løsningsforslag fremfor en utopisk og virkelighetsfjern debatt.

– Hva i all verden skal skje etterpå, dersom de militære styrkene trekker seg ut av Afghanistan? Det har jeg til gode å se noen svare på.

Powered by Labrador CMS