IKKE HELT ORGANISERT: Emilie Oftedal (22, fra venstre), Maria Terray Brantenberg (25) og Maren Maal (22) på utviklingsstudier er alle enige om at det er viktig å være fagorganisert. Men det er kun Maren som for tiden er medlem av et forbund.

– Studenter har et naivt forhold til arbeidslivet

Kun tre prosent av studenter i samfunnsvitenskap og humaniora medlem av en fagforening.

Publisert Sist oppdatert
IKKE HELT ORGANISERT: Emilie Oftedal (22, fra venstre), Maria Terray Brantenberg (25) og Maren Maal (22) på utviklingsstudier er alle enige om at det er viktig å være fagorganisert. Men det er kun Maren som for tiden er medlem av et forbund.

*Dette er saken:*

  • 63 000 av 220 000 norske studenter er medlem av en fagforening.
  • Unio er største forbund med 23 000 studentmedlemmer. Deretter følger Akademikerne med 20 000, LO med 11 000 og Nito med 70 00.
  • Det er drøyt 4 000 medisinstudenter, og 3 688 av disse er medlem i Den norske legeforening. 13 000 nordmenn studerer til sykepleier, og 10 000 av disse er organisert i Unio.
  • Av de 50 000 studentene på historisk-filosofisk- og samfunnsfag, er kun 1500 organisert.
  • 1 500 av jusstudentene er medlemmer av Norges juristforbund.
  • 7 600 studenter går på barnevernpedagog-, sosionom- og vernepleierstudiet. 2 600 av disse er organisert i Unio.

Til sammenligning er 92, 5 prosent av medisin- og sykepleierstudentene organisert. Det kommer fram i en ny rapport fra forskningsstiftelsen Fafo, som har sett på norske studenters grad av fagforeningsorganisering.

Slik burde det ikke være, mener leder for Naturviterne, Finn Roar Bruun. Ifølge Bruun er konsekvensene ved å ikke organisere seg ekstra merkbare for studenter.

– Studietiden er en fase hvor man er ekstra sårbar.

Finn Roar Bruun , leder for Naturviterne

– Studietiden er en fase hvor man er ekstra sårbar og avhengig av en fagorganisasjon. Ofte er studenter midlertidig ansatt, og mange vet ikke hva slags plikter og rettigheter de har. Studenter har ofte et naivt forhold til arbeidslivet de første årene etter studier, og derfor er det en ekstra trygghet å ha en sterk fagorganisasjon i ryggen.

Bruun trekker frem flere grunner til at studenter også utenfor profesjonsutdanningene bør organisere seg.

– Det er billig, og man får mange goder så å si gratis, som for eksempel forsikringer og veiledning. I tillegg er det en god måte å få innblikk og kontakter innenfor de fagområdene man senere skal jobbe i, sier Bruun.

– Ser ikke behovet

Mens gjennomgangstonen er at studenter på profesjonsutdanninger har relativt høy organiseringsprosent, er tallene for studenter ved samfunnsfag og humaniora nedslående. Av i overkant 50 000 studenter ved Norges samfunnsvitenskapelige og humanistisk-filosofiske fakulteter, er kun 1500 organisert i Norsk tjenestemannslag (NTL), Samfunnsviterne og Samfunnsøkonomene, de tre viktigste forbundene for studenter med utdannelse fra disse fagmiljøene.

– Mange på disse studieretningene opplever nok at de tar en generell utdannelse, og ser derfor ikke behovet for å bli fagorganisert før etter studiene, selv om mange har deltidsjobber og ofte kan havne i situasjoner der det er smart å være organisert, sier Fafo-forsker Øyvind Berge, en av forfatterne bak rapporten «Det er godt å ha noen i ryggen».

Organiserte sykepleiere

Av Norges rundt 220 000 studenter er i overkant av 60 000 medlemmer av en fagforening. Studenter på medisin og sykepleierutdannelsen kommer høyt på listen. Sykepleierne utgjør den største gruppen av studentmedlemmer i Unio, hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede.

– Det er viktig for oss at arbeidstakere tidlig blir organisert og kommer inn i ordnede former i arbeidslivet. Slik kan vi sammen sørge for å ivareta de faglige, økonomiske og sosiale rettene, men også sørge for at studentene føler det fellesskapet fagforeningen gir, sier Bård Nylund, leder for Unio-studentene, en paraplyorganisasjon for Unios ti studentforbund.– Forsikringer lokker

Emilie Oftedal, Maria Terray Brantenberg og Maren Maal studerer utviklingsstudier ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. De tre venninnene på utviklingsstudier sier de alle ser verdien av å være fagorganisert, selv om de foreløpig ikke er ute i arbeidslivet, men innrømmer at det vil være andre faktorer enn solidaritet som eventuelt lokker dem til å melde seg inn i et forbund.

– Jeg var medlem av et LO-forbund da jeg hadde deltidsjobb i butikk. Det var for å få tilgang til den billige forsikringen, men jeg meldte meg ut da jeg skiftet jobb, sier Oftedal.

– Jeg er medlem av Akademikerne, selv om jeg ikke har jobb. Det var den billige reiseforsikring_en som lokket meg, sier Maal.

Powered by Labrador CMS