ØNSKER FLERE: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil ha flere studenter til høyere utdanning.
ØNSKER FLERE: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil ha flere studenter til høyere utdanning.

Kristin vil ha flere studenter –

Kan bli nødt til å redusere studieplassene om pengene uteblir.

UiO frykter kutt i studieplasser

– Vi må klare å ta i mot både nye studenter og folk som ønsker etterutdanning. Det er mange som trenger omstilling etter finanskrisen, sier utdanningsminister Kristin Halvorsen.

FRISTER: Utdanningsmessen i Oslo Spektrum skal vise fremtidige studenter hva de kan bli når de blir store. Kutt i antall studieplasser gjør imidlertid nåløyet enda trangere ved flere institusjoner.
FRISTER: Utdanningsmessen i Oslo Spektrum skal vise fremtidige studenter hva de kan bli når de blir store. Kutt i antall studieplasser gjør imidlertid nåløyet enda trangere ved flere institusjoner.

Fredag besøkte hun utdanningsmessen i Oslo Spektrum for å trekke unge studenter til høyere utdanning. Det har lenge vært varslet en drastisk økning i antall studenter fra høsten av, og universitetene har slått alarm. Statsråden er imidlertid ikke bekymret.

– Først må vi få en oversikt over søkertallene etter at søknadsfristen går ut. Det kommer en ungdomsbølge som vi må ta i mot, og for å få til dette, må vi utdanne mange gode pedagoger fremover, sier hun.

Kan tvinges til studentreduksjon

Universitetet i Oslo (UiO) jobber på flere fronter for å forberede seg til den varslede studentboomen. Blant annet er alle fakulteter underveis i å utrede hvor stor kapasitet de har, og hvor mange studenter de kan ta inn til høsten. Ledelsen ved UiO er imidlertid skeptiske til Halvorsens visjoner.

– Universitetet har et bestemt antall studieplasser, og antall tilbud vi kan gi til studentene vil begrenses av dette. På noen områder kan vi utvide antall studenter hvis vi får tildelt midler til det, sier Bostad.

– Hvor går grensen?

– Det er veldig mange ulike tall på dette, men situasjonen ved Det juridiske fakultet i 2009 er et klart eksempel på hvor grensen går. Der ble vi nødt til å redusere studentmassen for å øke kvaliteten, og dette kan vi bli nødt til å gjøre også andre steder.

Studentrepresentant Mari Mamre mener flere fakulteter er i faresonen for å måtte innføre liknende tiltak som på jusen. Hun trekker frem Det samfunnsvitenskaplige- og Det humanistiske fakultet som eksempler.

– Trenden går mot nedleggelse av små fag, og universitetet opplever økonomiske kutt hvert år. Med mindre det gjøres noe drastisk, er UiO på ingen måte klar for å møte studentveksten, sier Mamre.

De fleste fakulteter, med unntak av Matematisk-vitenskapelig fakultet, har snarere et behov for å kutte i antall plasser fremfor å ta i mot flere studenter, mener Mamre.

– Mangler plan

Statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland frykter ikke at en økning av studentmassen vil svekke kvaliteten.

– Vi har en løpende dialog med universitetene. Institusjonene må settes i stand og forberedes på en utdanningsbølge. Ikke bare den kommende høsten, men i flere år fremover, sier Aasland.

– Hvordan skal dere sikre dette?

– Vi jobber med en stortingsmelding som skal legges frem i mars som tar for seg viktige problemstillinger. Tre utdanninger kommer til å bli lagt ekstra vekt på: lærer-, ingeniør-, og helseutdanningene. Disse vet vi at det blir et sterkt behov for i fremtiden.

Mamre etterlyser en mer langsiktig plan fra politisk hold.

– I fjor fikk vi tildelt midler til studieplasser ved revidert statsbudsjett i desember. Det er veldig kortsiktig å få ekstra plasser slengt i etterkant, og helt håpløst av vi må vente så lenge før vi får vite hvor det skal satses.

Leder for Studentparlamentet Mari Helen Varøy stiller seg bak kritikken.

– Dersom UiO skal ta i mot et økt antall studenter, trengs det større bevilgninger, og med dagens økonomiske situasjon vil ikke kvaliteten opprettholdes. Vi vil ikke ha en gjentakelse fra 90-tallet, med stappfulle lese- og forelesningssaler, sier Varøy.