SKJØNN FORENING: På disse møtene er alle enige. I hvert fall hvis en leser møteprotokollen.

Lite makt i denne sal

I 9 av 10 saker i universitetsstyret blir avgjørelsen akkurat slik administrasjonen ønsker.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg opplevde det som vanskelig å fremme og få gjennomslag for endringer. Kristian Mollestad, tidligere styremedlem

Universitetsstyret

  • Universitetets øverste ansvarlige organ.
  • Skal blant annet føre tilsyn med den daglige ledelse av virksomheten på universitetet.
  • Består av: Rektor (styreleder), to fast vitenskapelig tilsatte, én midlertidig vitenskapelig tilsatte, én teknisk-administrativt tilsatt, to studenter og fire eksterne styrerepresentanter.
  • Administrasjonen forbereder alle saker til styremøtene, og universitetsdirektøren (øverste administrative leder) kommer med et vedtaksforslag.

– Retningen universitetsstyret går i, er helt feil, sier Thomas Tallaksen i Venstrealliansen.

Han satt som studentrepresentant i styret til Universitetet i Oslo (UiO) fra 2007 til 2008. Han mener styret har mistet noe av evnen til å kontrollere universitetsledelsen.

Universitas har sjekket alle avgjørelser i styret siden universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe tiltrådte i 2007. Av 108 behandlete vedtakssaker, har 95 endt med samme vedtak som universitetsdirektøren foreslo. Kun én gang har et rent motforslag blitt vedtatt.

– Mindre demokrati

– Før Kvalitetsreformen drev Kollegiet (daværende navn på universitetsstyret, red. anm.) mer direkte demokratisk styring, men nå vedtas det mer overordnede retningslinjer. Disse retningslinjene er så vage at administrasjonen kan tolke dem etter eget forgodtbefinnende, sier Tallaksen.

Tidligere styrerepresentant for de ansatte Kristian Mollestad er enig.

– I en del saker satt man igjen med spørsmålet «var det dette vi ble enige om?», sier Mollestad.

Hersketeknikker og kroppsspråk

Både Mollestad og Tallaksen opplevde at deres synspunkter som interne representanter var mindre verdt enn de fire eksterne styremedlemmenes. Begge forteller om situasjoner der de opplevde at enkelte styrerepresentanter drev med regelrett uthenging av folk.

– Det ble brukt et ekstremt maktspråk. Gjesping, himling med øynene, latter og oppgitt blikkontakt mellom personer forekom. Jeg opplevde det som vanskelig å fremme og få gjennomslag for endringer, sier Mollestad.

– Ferdigbehandlet før styremøtet

Nåværende studentrepresentant Mari Olsen Mamre har ikke opplevd slik uthenging, og ser heller ingen tilløp til blokkdannelse i det sittende styret.. Men hun kjenner seg igjen i at styret har begrenset innflytelse, og mener noe av problemet er at sakene mer eller mindre er ferdigbehandlet før de når styret.

– Jeg opplever det som problematisk er at vi er lite involvert i prosessene før avgjørelser. Jeg kunne godt tenke meg et annet forum der viktige prinsippsaker kan diskuteres mer.

Et slikt forum kunne også Mollestad tenkt seg.

– Et kvalitetstegn

Rektor og styreleder ved UiO Ole Petter Ottersen er ikke enig med Mamre.

– Jeg ser det som et kvalitetstegn at det ikke blir dissens. På UiO driver vi et konsensusbasert styrearbeid: En sak tas opp på ett møte og diskuteres grundig. På neste møte kommer saken som et fremleggsnotat med vedtaksforslag. Vanligvis går saken da gjennom. Universitetsdirektøren gjør en utmerket jobb og lager fremleggsnotater som belyser saken på en god måte og som fanger opp signaler fra tidligere diskusjoner av saken, sier Ottersen.

Professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO, Fredrik Engelstad, har forsket på maktforhold i næringslivet. Han tror det faktum at styret godkjenner så mange saker ikke svekker styrets rolle som kontrollorgan.

– Potensialet i styrets mulighet for kontroll er viktigere enn detaljkontroll på hver sak. For å bruke et ekstremt eksempel: Mafiabosser knuser ikke kneskåler hver dag. Det holder at de gjør det en gang i året. Det er vissheten om at de kan gjøre det som får folk til å føye seg, sier Engelstad.

Powered by Labrador CMS